Basic HTML Version
6
•••
Labyrint 1/12
– Universitetet i Tromsø
Laura Castor ved Institutt for kultur og lit-
teratur forsker på kvinnesynet i amerikansk
hiphop, og kan fortelle at i kommersiell rap
er det bare blitt verre med årene.
– Innenfor kommersiell rap blir afrikansk-
amerikanske kvinner fremstilt på en ganske
ensidig negativ måte. De er hyperseksua-
liserte horer, eller «golddiggers» kun ute
etter å utnytte menn. Dette imaget er blitt
mer dominerende de siste tiårene, mener
hun.
– Man finner dette synet på kvinner i
tekstene, samtidig som det blir forsterket
visuelt i musikkvideoene.
Sommed så mye annet, var det annerledes
før. Hiphopkulturen oppstod i Bronx på
midten av 70-tallet, i en tid da den fattige
bydelen slet med kutt i velferdsordninger
og rivning av boliger for å gjøre plass til en
ny motorvei. Ut fra all elendigheten vokste
altså en kreativ subkultur, bestående av fire
grunnelementer: DJ’ing, rap, breakdance
og graffiti.
Kvinnene slo til
Og kvinnene var med fra første stund. Det
var faktisk en kvinne – Sylvia Robinson
– som stod bak den første rap-hitten
«Rapper’s Delight» av Sugar Hill Gang,
som produsent og medforfatter i 1979.
Utover 80- og 90-tallet fikk vi også flere
kvinnelige rappere som slo igjennommed
stor suksess. Roxanne Shanté, MC Lyte og
Queen Latifah viste at de var like tøffe som
gutta i en mannsdominert musikksjanger.
Salt-N-Pepa slo et slag for kvinnelig seksua-
litet, mens Yo-Yo ironiserte over kvinne-
Rappens kvinner:
Syndebukk & Sexobjekt
Lettkledte damer som danser provoserende mens gutta tafser, er et kjent
syn i mange av dagens rap-videoer. Det er lett å se at hiphopkulturen ikke
akkurat oser av likestilling.
Nicki Minaj er en av de kvinnelige rapperne som ikke går av veien for å bruke krenkende uttrykk både om seg selv og andre kvinner. Foto: Universal Music