Velkommen til TannVett

Kjenner du på ubehag før eller underveis i en tannbehandling? Det er mange som gruer seg eller er engstelige for tannlegebesøk.

Her vil du finne informasjon om hva tannbehandlingsangst er, beskrivelser av ulike tannbehandlinger og gode råd for hva du kan gjøre for å skape en bedre opplevelse i forkant og underveis i din tannbehandling.

Tannbehandlingsangst

Tannbehandlingsangst: hva er det?

Det å være redd for å gå til tannlegen er faktisk noe flertallet av oss kjenner på - i varierende grad. Mange opplever ubehag eller frykt i forbindelse med tannbehandling, ofte uten selv å  være klar over hvorfor eller hva som utløser ubehaget. Å ha angst for tannbehandling er det vi på folkemunne kaller tannlegeskrekk. Under forklarer vi hva tannbehandlingsangst egentlig er.

Frykt = kroppens reaksjon ved en farlig situasjon

Frykt er en livsviktig, kroppslig respons som aktiveres i møte med en reell fare eller trussel. Opplevelsen av frykt er i utgangspunktet hensiktsmessig for å minimere skaden av en farlig situasjon. For eksempel vil frykten for å bli påkjørt hjelpe oss til å passe oss for biler når vi krysser en høyt trafikkert vei, og på den måten bidra til å redusere sjansen for å bli påkjørt.

Angst = kroppens reaksjon ved tanken på en potensiell farlig situasjon

Angst er også en kroppslig og rasjonell respons, men oppstår, i motsetning til frykt, i forkant av en potensiell eller ikke umiddelbar fare. Større grad av angst vil kunne føre til uhensiktsmessige kroppslige reaksjoner, negative tanker og gjøre at man unnlater å oppsøke den skremmende situasjonen.

Angst for tannbehandling kan forekomme i milde og sterkere former. Tannbehandlingsangst er som regel knyttet til negative erfaringer fra barndommen, men kan også utvikles i voksen alder, og uten at man selv har hatt en negativ erfaring i tannlegestolen. «Skrekkhistorier» fra familie og venner kan nemlig også virke skremmende.

Hos tannlegen kan det være svært forskjellig hva som utløser angst. Noen reagerer på én eller flere spesifikke ting, mens andre synes det kan være vanskelig å peke på hva som utløser reaksjonen. 

• Behandlingen foregår stort sett i en stol som er lent bakover og man kan føle man mister kontrollen over situasjonen
• Tanken på at noen skal arbeide inne i sin egen munnhule kan føles som et brudd på intimsonen og gi en ubehagelig følelse
• Frykten for å kunne oppleve smerte kan bidra til at pusten stiger ennå litt mer
• Noen er engstelige for spesifikke gjenstander som bor, sprøyte eller blod

Det er viktig å være klar over at tannhelsepersonalet har forståelse for at du kan føle deg engstelig. Du skal ikke kjenne deg flau eller dum, men heller forsøke å innlede en dialog med behandleren om dette. Husk at tannhelsepersonalet er der for å hjelpe deg, og for å gi deg en trygg og positiv opplevelse. 

 

Tannbehandlingsangst: hva skjer i kroppen?

Frykt = kroppens reaksjon ved en farlig situasjon

I en farlig situasjon reagerer kroppen automatisk og man kan reagere på litt forskjellige måter. Kanskje ønsker vi å løpe vekk, eller man kan bli helt lammet av skrekk.    

Angst = kroppens reaksjon ved tanken på en potensiell farlig situasjon

Ved angst reagerer kroppen på samme måte som om du stod midt i en farlig situasjon. Litt angst kan være bra. Det hjelper deg å unngå potensielle farer. Blir angsten stor kan den føre til uønskede reaksjoner og ta overhånd. For eksempel kan det føre til at du ikke får sovet eller spist før du skal til tannlegen fordi du gruer deg. For noen kan angsten være så sterk at de unngår helt å gå til tannlegen.

Kroppens reaksjon

Har du ikke opplevd angst før, eller hvis du bare opplever angst i forbindelse med tannlegebesøk, kan kroppens reaksjoner være litt skremmende. Når du kjenner på angsten skal du vite at kroppens reaksjoner er helt normale, og det kan være til hjelp for deg å vite hvorfor de ulike reaksjonene skjer. 

Når kroppen reagerer med fryktrespons er målet å øke sjansen for å overleve. Dette skjer helt automatisk. Kroppen trenger å aktivere de store muskelgruppene som fører til at hjertet banker raskere, blodtrykket øker og vi puster raskere. Samtidig bremser/demper kroppen de funksjonene vi ikke har bruk for i situasjonen, for eksempel som å sende blod til fingre og tær, eller til fordøyelsessystemet. Alle disse kroppslige endringene kan gi hjertebank, kaldsvette, nummenhet i fingre og tær, kvalme og uvirkelighetsfølelse. 

Eksempler på hva man kan kjenne på ved angst og hvorfor: 

• Hjertebank og hurtigere puls : Oppstår grunnet høyere aktivitet i kroppen. Kroppen klargjør seg til å for eksempel løpe vekk eller slåss.  
• Svette : På grunn av høyere aktivitet må kroppen kvitte seg med ekstra varme. Dette kommer ut som svette. 
• Skjelvinger : Økt aktivitet i muskulaturen kan gi skjelvninger.
• Tørr i munnen : Aktiviteten i fordøyelsessystemet dempes og behovet for frie luftveier gjør at det skilles ut mindre spytt.  
• Kvalme eller uro i magen : Nedsatt fordøyelsesaktivitet for å spare energi påvirker også magen.
• Problemer med å puste : Når musklene aktiveres trenger kroppen ekstra oksygen. Dette fører til hyperventilering og følelsen av å ikke få puste.
• Svimmelhet og kvelningsfornemmelse : Et resultat av hyperventilering. Høyere inntak av oksygen gjør deg svimmel.  
• Prikkende følelse i kroppen, for eksempel i armer, ben eller ansikt : Blodet flyttes til de store muskelgruppene, og mindre «viktige» muskler reagerer med prikkende følelse når de har mindre blod.  

Angst som oppstår brått kalles vi et panikkanfall. Vil du se mer om hvordan kroppen reagerer ved angst og panikkanfall kan du ta en titt på denne videoen som NRK P3 har laget:

Tanker 

Sammen med kroppslige reaksjoner kan det oppstå negative tanker om hva som kan hende. Ofte innebærer det de verst tenkelige utfall. Disse tankene kommer automatisk og kan gjøre at kroppen reagerer sterkere neste gang du er hos tannlegen, eller kanskje allerede når du får timekortet i posten eller en påminnelse på SMS.

Eksempler på slike negative tanker kan være: 

• Du skal få bedøvelse og er redd for at sprøyten skal stikke et sted som gir skade.  
• Du skal bore et hull og er redd for at tannlegen ikke skal tro på deg hvis det gjør vondt.  
• Du føler du mister kontrollen over kroppen i tannlegestolen og tenker at du er unormal. 

Det er derfor det kan være lurt å vite hvorfor kroppen reagerer som den gjør. For eksempel kan man oppleve hyperventilering under tannbehandling, og dermed tenke at man ikke får puste neste gang man setter seg i tannlegestolen. Hvis du da vet at hyperventilering er en helt normal respons ved angst kan du lettere unngå slike skremmende tanker. Mange kan også ha nytte av litt kjennskap til hva de ulike behandlingene hos tannlegen innebærer. Dette kan du lese mer om under "Tannlegebesøket". Et godt tips er å snakke med tannlegen om dine tanker og forventninger i forkant av behandlingen.

Det er viktig å vite at frykt og angst er helt normale og livsviktige funksjoner for oss. Av og til kan angsten ta overhånd. Da er det godt å vite at det finnes ulike måter å møte den på. Dette kan du lese mer om under "Gode råd".

Gode råd

1. Snakk med tannlegen 

Det er viktig at du forteller til tannlegen/tannpleieren dersom du har engstet deg før dagens time. Det gjør det lettere for behandleren å tilrettelegge slik at du mottar den hjelpen du behøver. Husk at du ikke er alene om å være engstelig før en tannlegetime, tannlegen har møtt mange i samme situasjon som deg.  

2. Forklaringer 

Avklar om du ønsker å bli forklart hva som gjøres underveis i behandlingen, om du vil at tannlegen/tannpleieren skal prate om noe helt annet, eller om du ønsker stillhet. Det å få forklart hva som skal skje og få besvart eventuelle spørsmål man har før tannlegen setter i gang, er en metode som har vist seg å fungere godt.  

3. Stoppsignal 

Noen ganger kan man kjenne på et behov for å avbryte behandlingen; enten for en pause for å nullstille seg, eller for å avslutte behandlingen helt. Det kan være vanskelig for tannlegen/tannpleieren å se på pasienten når det er nok. Et stoppsignal kan brukes til å pause eller avbryte en påbegynt behandling. Avtal sammen med tannlegen/tannpleierne hvilket stoppsignal du ønsker å benytte før behandlingen starter. 

Eksempler på stoppsignal som kan benyttes: 

• Løfte eller vinke med en hånd → betyr pause eller stopp .
• Løfte én hånd → betyr “Rolig nå, jeg behøver en pause”. Løfte begge hendene → betyr “Stopp behandlingen!” 
• Lage en lyd → et alternativ kan være å avtale at en lyd betyr pause eller stopp, for eksempel å lage en lyd fra halsen eller knipse.

4. Håndspeil 

Dersom du ønsker å se hva tannlegen/tannpleieren gjør under behandlingen kan du spørre om du kan få et håndspeil du kan følge med i. 

5. Distraksjoner

Ved mild til moderat angst kan det å høre på musikk (radio eller hodetelefoner) fungere som en distraksjon. Noen kan også bli distrahert bare ved å lukke øynene under behandlingen, kanskje forestille seg et annet scenario. 

6. Avspenning og pust 

Den enkleste formen for avspenningsteknikk er å bruke pusten - fokuser på å puste helt ned i magen. Det finnes flere ulike avspenningsmetoder og pusteteknikker man kan lære seg i forkant. Bodyskanning er et eksempel på en litt mer avansert muskelavspenningsmetode. 

7. Still spørsmål 

Ikke vær redd for å stille spørsmål dersom du lurer på noe. 

8. Samarbeid med lege/psykolog 

Går du i terapi kan det i noen tilfeller være nyttig for tannlegen å samarbeide med din lege eller psykolog.  

TannVett

Hansine Hansens veg 86, 9019 Tromsø
Prosjektansvarlige Lina Stangvaltaite-Mouhat, telefonnummer: +4777649132 og Jan-Are Kolset Johnsen, telefonnummer: +4741412887. Masterstudenter Sigrid Sofia S. Martinussen, Marianne S. Tryggestad, Ingrid Toresen og Camilla Sandjord
mtr032@uit.no