Pågående prosjekter med data fra SAMINOR
4760.00011. Kvalitetskontroll av DNA
Prosjektleder: SUSANNA RAGNHILD SIRI
SSHF har blodprøver som inneholder genmateriale (såkalte SST-koagel-prøver) fra SAMINOR 1 og SAMINOR 2 lagret i biobanken ved UiT Norges arktiske universitet. Det er usikkert om DNA-kvaliteten til disse prøvene er tilfredsstillende. Derfor ønsker vi å gjøre en kvalitetstest av DNAet ekstrahert fra 10 prøver fra SAMINOR 1 og 10 prøver fra SAMINOR 2, totalt 20 prøver. Prøvene som vil bli brukt i dette prosjektet mangler utfylt spørreskjema og kan derfor ikke brukes i epidemiologiske studier. Individene som har avlevert prøvene, har samtykket til at biologisk materiale kan brukes til forskning. HUNT forskningssenter i Levanger skal undersøke kvaliteten og kvantiteten av DNAet. Etter at analysene er utført, vil prøvematerialet bli destruert. Resultatene fra kvalitetssjekken vil være avgjørende for hvordan prøvene kan brukes i fremtiden.
8010.00053. Forekomst av selvmordsatferd og selvskading blant samer og nordmenn i Nord-Norge
Prosjektleder: ANNE SILVIKEN
Selvmordsraten i arktiske områder er høy. Den er særlig høy blant noen urfolksgrupper, spesielt blant unge menn i alderen 15 til 24 år. Forekomsten av selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvskading har ikke tidligere blitt undersøkt på en systematisk måte blant samer og nordmenn i Nord-Norge. Denne studien baserer seg på data fra SAMINOR 2 trinn 1, spørreskjemaundersøkelsen. Formålet med studien er å undersøke: 1) hvor stor andel av befolkninga i Nord-Norge som er etterlatt etter selvmord. 2) hvor stor andel det er som rapporterer selvmordsatferd (selvmordstanker og -forsøk) og selvskading, blant voksne i Nord-Norge. Vi vil undersøke som det er forskjeller knyttet til kjønn, alder, etnisitet og kulturell kontekst, og om det er forskjeller mellom kjønn- og aldersgrupper med hensyn til metode for selvmordsforsøk, intensjon om å ta sitt eget liv, kontakt med helsevesenet, samt hvorvidt de var beruset (alkohol/narkotika) ved selvmordsforsøket.
8030.00140. Spiseforstyrrelser og fornøydhet med egen kropp
Prosjektleder: KIRSTI KVALØY
Spiseforstyrrelser er assosiert med et forstyrret kroppsbilde eller forstyrret spise- og/eller kostholds-relatert atferd. Faktorer som påvirker denne tilstanden, henger sammen med sosiale og kulturelle forhold og kan arte seg forskjellig i vestlige og ikke-vestlige kulturer. Hva som anses som et attraktiv utseende kan for eksempel være ulikt i ulike kulturelle konktester. Det er gjort lite forskning på dette i ikke-vestlige kulturer. Denne studien benytter data fra SAMINOR 2 del 2 – den kliniske undersøkelsen (alder 40–79, 6004 deltakere). Formålet med studien er å undersøke spiseforstyrrelser og fornøydhet med egen kropp og vekt blant samer og ikke-samer i de samme geografiske områdene. Studien skal se på 1) spiseproblemer i relasjon til vekt, slanking og fornøydhet med egen vekt og 2) sammenhengen mellom det ideelle kroppsbilde og deltakernes eget kroppsbilde, vekt og fornøydhet med vekt. Vi vil også undersøke hvordan dette påvirkes av fysisk aktivitet, mentale helseproblemer, sosioøkonomisk status og etnisitet.
8030.00216. Inflammasjon knyttet til depresjon og fedme
Prosjektleder: KIRSTI KVALØY
Inflammasjon er resultatet av kroppens reaksjon på fysisk og psykososialt stress. Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inflammasjon og fedme. I tillegg kan lavgradig inflammasjon føre til symptomer på depresjon og atferd som kan resultere i vektøkning. Inflammasjon kan altså både være årsak til, og resultat av, depresjon og fedme. Nivåene av C-reaktivt protein (CRP) og ferritin i blodet kan brukes som indikatorer for inflammasjon i kroppen. Både mental helse og fedme ser ut til å fordele seg ulikt i samisk og ikke-samisk populasjon. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom inflammasjon, depresjon og fedme for personer med og uten metabolsk syndrom (en ansamling risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2), blant samer og ikke-samer bosatt i de samme områdene. Vi ønsker også å undersøke om disse sammenhengene er ulike på tvers av kjønn og etnisitet. Vi vil bruke data fra SAMINOR 1 og SAMINOR 2 del 2 – den kliniske undersøkelsen.
8030.00469. Estimering av maksimalt oksygenopptak i SAMINOR 1
Prosjektleder: TRINE KARLSEN
Formålet med prosjektet er å bruke en etablert modell til å estimere maksimalt oksygenopptak hos deltakere i SAMINOR 1. Estimatet baserer seg på enkle mål som høyde, alder, kroppsvekt og selvrapportert fysisk aktivitet. Data fra SAMINOR 1 vil bli koblet sammen med opplysninger fra Dødsårsaksregisteret og Statistisk sentralbyrå. Det planlegges publisert to vitenskapelige artikler: I artikkel 1 skal vi estimere maksimalt oksygenopptak og undersøke sammenhengen mellom estimert maksimalt oksygenopptak og opphopning av kardiovaskulære risikofaktorer. I artikkel 2 skal vi undersøke sammenhengen mellom estimert maksimalt oksygenopptak og kardiovaskulær- og total dødelighet mellom 2003/2004 og 2021. Maksimalt oksygenopptak er et viktig og robust mål for nåværende og framtidig helse. Normalverdier for menn og kvinner i ulike aldersgrupper er etablert. Direkte kliniske undersøkelser av maksimalt oksygenopptak er komplisert og i begrenset klinisk bruk, derfor er det utarbeidet enklere modeller for estimering av maksimalt oksygenopptak. Gjennom prosjektet vil vi utvide bruken av estimatet til også å gjelde den samiske befolkningen, samt undersøke hvilken verdi prediksjon av maksimalt oksygenopptak har for framtidig helse hos deltakere fra SAMINOR 1.
8030.00617. Allostatisk overbelastning, multimorbiditet, mental helse og dødelig – SAMINOR
Prosjektleder: SUSANNA RAGNHILD SIRI
Formålet med prosjektet er å studere effekten av allostatisk overbelastning målt ved Biological Health Score (BHS) på ulike helseutfall, og om dette er forskjellig blant samer og ikke-samer. Prosjektet vil bruke data fra Helse- og levekårsundersøkelsene i områder med samisk og norsk bosetting, SAMINOR 1 (2003-2004) og SAMINOR 2, klinisk undersøkelse (2012-2014). Det skal deles i følgende fire spesifikke problemstillinger: 1) Studere effekten av økonomiske forhold som barn på BHS, høyde, mental helse og multimorbiditet som voksen (SAMINOR 2), 2) Se på sammenhengen mellom BSH, multimorbiditet og mental helse justert for utdanning, etnisk diskriminering og høyde – (SAMINOR 1), 3) Undersøke sammenhengen mellom diskriminering, endring i helse og BHS over ti år (fra SAMINOR 1 til SAMINOR 2) og 4) Studere sammenhengen mellom BHS, mortalitet og dødsårsak (SAMINOR 1, 2 og Dødsårsaksregisteret). Forskjeller mellom samer og ikke-samer blir sett på i alle problemstillingene.
8030.00641. Helsetjenestebruk i flerkulturelle samfunn
Prosjektleder: ASTRID M.A. ERIKSEN
Prosjektet bygger på data fra den andre Helse- og Levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk befolkning (heretter SAMINOR 2). Gjeldende prosjekt vil bruke data fra SAMINOR 2 koblet til det nasjonale registret Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (heretter KUHR-databasen). Kunnskap om bruk av helsetjenester for den samiske befolkningen i Nord-Norge er beskjeden. Ingen nasjonale registre inneholder informasjon om etnisitet. Å sammenligne bruk av helsetjenester mellom samer og ikke-samer er derfor bare mulig hvis data på etnisitet innhentes fra andre kilder. En av de beste kildene til informasjon om samisk etnisitet er SAMINOR-studien. Ved å kartlegge bruk av helsetjenester til den samiske befolkningen i Norge, vil det planlagte prosjektet derfor bidra til et økt kunnskapsgrunnlag. Tidligere publikasjoner fra SAMINOR viser en høyere forekomst av vold og seksuelle overgrep, diskriminering, enkelte kroniske smertetilstander og mentale helseplager. Hvordan dette påvirker bruk av helsetjenester er ukjent og vil bli undersøkt i dette prosjektet.
8030.00664. Psykisk helse ved somatiske sykdommer blant den samiske befolkningen: Betydningen av sosiodemografiske faktorer og erfaringer i møte med helsetjenesten—SAMINOR-studien
Prosjektleder: IVANA BOJANIC
Personer med kroniske somatiske (kroppslige) sykdommer har økt risiko for psykiske helseproblemer som depresjon og angst sammenlignet med befolkningen ellers. Blant urfolk, inkludert den samiske befolkningen i Nord-Europa, er det dokumentert noen helseforskjeller samt manglende kulturell trygghet i møte med helsetjenesten. Det mangler studier på hvordan samiske voksne – som har høy risiko for psykiske plager, for eksempel ved hjerte- og karsykdommer eller diabetes – opplever kontakt med helsepersonell, og hvordan disse erfaringene påvirker deres psykiske helse.
Dette prosjektet bruker data fra SAMINOR-undersøkelsene, koblet til Norsk Pasientregister, og har som mål å kartlegge psykisk helse blant voksne med og uten somatiske sykdommer i både den samiske og ikke-samiske befolkningen i Norge. Prosjektet vil også utforske hvordan sosiodemografiske faktorer og erfaringer med helsetjenester påvirker sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykisk helse, med særlig vekt på betydningen av kulturelt trygge helsetjenester for den samiske befolkningen.
8030.00665. Helseadferd, sosioøkonomiske-og helsekonsekvenser av vold blant samer og ikke-samer
Prosjektleder: Astrid M.A. Eriksen
Målet med prosjektet er å utvide kunnskapen om sammenhengen mellom helseadferd, sosio-økonomi og helse og voldsuttsatthet mellom samer og ikke-samer. Kjønn- og etniske forskjeller vil bli undersøkt. Vi vil undersøke om voldsutsatthet som barn og partnervold har sammenheng med helseadferd, fysisk helse, og sosioøkonomiske forhold. Målet er også å undersøke om faktorer som har sammenheng med å fortelle om voldsutsatthet, og om det er sammenheng mellom å fortelle om voldsutsatthet og (bedre)helse. Prosjektet bygger på data fra den andre Helse- og Levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk befolkning (heretter SAMINOR 2). Tidligere publikasjoner fra SAMINOR viser en høy forekomst av vold og seksuelle overgrep. Hvordan dette påvirker helseadferd, sosioøkonomi og fysisk helse blant samer sammenlignet med ikke-samer er ukjent og vil bli undersøkt i dette prosjektet.
8030.00666. Opplevd vold i barndommen og selvopplevd helserelatert livskvalitet i voksen alder blant samiske og ikke-samiske innbyggere i Norge – En kvantitativ tverrsnittstudie basert på SAMINOR2-1
Prosjektleder: KIRSTI KVALØY
Vold i barndommen kan være traumatisk, og det kan få konsekvenser for helse senere i livet. Det har siden 1960-tallet vært en nedgang i forekomsten av vold mot barn. Likevel viser tall at 19% av barn i Norge i dag har opplevd vold eller overgrep i oppveksten. Data fra SAMINOR, en befolkningsbasert helse og levekårsundersøkelse i den samiske og norske distriktsbefolkningen, viser at forekomsten av vold i barndommen er høyere blant etnisk samiske sammenlignet med etnisk norske. Hensikten med prosjektet er derfor generelt å undersøke om det er en assosiasjon mellom opplevd vold som barn og helserelatert livskvalitet (instrument EQ-5D-3L) i voksen alder, og om det er forskjeller i denne assosiasjonen blant samiske og ikke-samiske deltagere i den populasjonsbaserte SAMINOR undersøkelsen. Data fra SAMINOR 2-1 (2012) som omfatter 11 600 deltagere vil benyttes i studien.
8030.00692. Psykiske plager fra SAMINOR undersøkelsene
Prosjektleder: Astrid M.A. Eriksen.
I 2020 mottok FHI et nasjonalt samordningsansvar innen kunnskap om psykisk helse med vekt på forebygging og folkehelse fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Målet er å etablere samarbeid mellom ulike fagmiljøer i Norge som jobber med voksnes psykiske helse, for å få en bedre oversikt over kunnskapen om psykisk helse i den norske befolkningen. Det har vært observert en økning i psykiske plager, særlig blant unge voksne, som har ført til en debatt om hvorvidt den psykiske helsen i befolkningen har blitt verre med tiden. Målet er å fremstille data fra ulike undersøkelser på samme måte, herunder data fra SAMINOR. Samlet vil dette gi det beste bilde vi har i dag over utviklingen av psykiske plager i den norske befolkningen over tid.