Pågående prosjekter med data fra SAMINOR
4760.00011. Kvalitetskontroll av DNA
Prosjektleder: SUSANNA RAGNHILD SIRI
SSHF har blodprøver som inneholder genmateriale (såkalte SST-koagel-prøver) fra SAMINOR 1 og SAMINOR 2 lagret i biobanken ved UiT Norges arktiske universitet. Det er usikkert om DNA-kvaliteten til disse prøvene er tilfredsstillende. Derfor ønsker vi å gjøre en kvalitetstest av DNAet ekstrahert fra 10 prøver fra SAMINOR 1 og 10 prøver fra SAMINOR 2, totalt 20 prøver. Prøvene som vil bli brukt i dette prosjektet mangler utfylt spørreskjema og kan derfor ikke brukes i epidemiologiske studier. Individene som har avlevert prøvene, har samtykket til at biologisk materiale kan brukes til forskning. HUNT forskningssenter i Levanger skal undersøke kvaliteten og kvantiteten av DNAet. Etter at analysene er utført, vil prøvematerialet bli destruert. Resultatene fra kvalitetssjekken vil være avgjørende for hvordan prøvene kan brukes i fremtiden.
8030.00469. Estimering av maksimalt oksygenopptak i SAMINOR 1
Prosjektleder: TRINE KARLSEN
Formålet med prosjektet er å bruke en etablert modell til å estimere maksimalt oksygenopptak hos deltakere i SAMINOR 1. Estimatet baserer seg på enkle mål som høyde, alder, kroppsvekt og selvrapportert fysisk aktivitet. Data fra SAMINOR 1 vil bli koblet sammen med opplysninger fra Dødsårsaksregisteret og Statistisk sentralbyrå. Det planlegges publisert to vitenskapelige artikler: I artikkel 1 skal vi estimere maksimalt oksygenopptak og undersøke sammenhengen mellom estimert maksimalt oksygenopptak og opphopning av kardiovaskulære risikofaktorer. I artikkel 2 skal vi undersøke sammenhengen mellom estimert maksimalt oksygenopptak og kardiovaskulær- og total dødelighet mellom 2003/2004 og 2021. Maksimalt oksygenopptak er et viktig og robust mål for nåværende og framtidig helse. Normalverdier for menn og kvinner i ulike aldersgrupper er etablert. Direkte kliniske undersøkelser av maksimalt oksygenopptak er komplisert og i begrenset klinisk bruk, derfor er det utarbeidet enklere modeller for estimering av maksimalt oksygenopptak. Gjennom prosjektet vil vi utvide bruken av estimatet til også å gjelde den samiske befolkningen, samt undersøke hvilken verdi prediksjon av maksimalt oksygenopptak har for framtidig helse hos deltakere fra SAMINOR 1.
8030.00617. Allostatisk overbelastning, multimorbiditet, mental helse og dødelig – SAMINOR
Prosjektleder: SUSANNA RAGNHILD SIRI
Formålet med prosjektet er å studere effekten av allostatisk overbelastning målt ved Biological Health Score (BHS) på ulike helseutfall, og om dette er forskjellig blant samer og ikke-samer. Prosjektet vil bruke data fra Helse- og levekårsundersøkelsene i områder med samisk og norsk bosetting, SAMINOR 1 (2003-2004) og SAMINOR 2, klinisk undersøkelse (2012-2014). Det skal deles i følgende fire spesifikke problemstillinger: 1) Studere effekten av økonomiske forhold som barn på BHS, høyde, mental helse og multimorbiditet som voksen (SAMINOR 2), 2) Se på sammenhengen mellom BSH, multimorbiditet og mental helse justert for utdanning, etnisk diskriminering og høyde – (SAMINOR 1), 3) Undersøke sammenhengen mellom diskriminering, endring i helse og BHS over ti år (fra SAMINOR 1 til SAMINOR 2) og 4) Studere sammenhengen mellom BHS, mortalitet og dødsårsak (SAMINOR 1, 2 og Dødsårsaksregisteret). Forskjeller mellom samer og ikke-samer blir sett på i alle problemstillingene.
8030.00641. Helsetjenestebruk i flerkulturelle samfunn
Prosjektleder: ASTRID M.A. ERIKSEN
Prosjektet bygger på data fra den andre Helse- og Levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk befolkning (heretter SAMINOR 2). Gjeldende prosjekt vil bruke data fra SAMINOR 2 koblet til det nasjonale registret Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (heretter KUHR-databasen). Kunnskap om bruk av helsetjenester for den samiske befolkningen i Nord-Norge er beskjeden. Ingen nasjonale registre inneholder informasjon om etnisitet. Å sammenligne bruk av helsetjenester mellom samer og ikke-samer er derfor bare mulig hvis data på etnisitet innhentes fra andre kilder. En av de beste kildene til informasjon om samisk etnisitet er SAMINOR-studien. Ved å kartlegge bruk av helsetjenester til den samiske befolkningen i Norge, vil det planlagte prosjektet derfor bidra til et økt kunnskapsgrunnlag. Tidligere publikasjoner fra SAMINOR viser en høyere forekomst av vold og seksuelle overgrep, diskriminering, enkelte kroniske smertetilstander og mentale helseplager. Hvordan dette påvirker bruk av helsetjenester er ukjent og vil bli undersøkt i dette prosjektet.
8030.00664. Psykisk helse ved somatiske sykdommer blant den samiske befolkningen: Betydningen av sosiodemografiske faktorer og erfaringer i møte med helsetjenesten—SAMINOR-studien
Prosjektleder: IVANA BOJANIC
Personer med kroniske somatiske (kroppslige) sykdommer har økt risiko for psykiske helseproblemer som depresjon og angst sammenlignet med befolkningen ellers. Blant urfolk, inkludert den samiske befolkningen i Nord-Europa, er det dokumentert noen helseforskjeller samt manglende kulturell trygghet i møte med helsetjenesten. Det mangler studier på hvordan samiske voksne – som har høy risiko for psykiske plager, for eksempel ved hjerte- og karsykdommer eller diabetes – opplever kontakt med helsepersonell, og hvordan disse erfaringene påvirker deres psykiske helse.
Dette prosjektet bruker data fra SAMINOR-undersøkelsene, koblet til Norsk Pasientregister, og har som mål å kartlegge psykisk helse blant voksne med og uten somatiske sykdommer i både den samiske og ikke-samiske befolkningen i Norge. Prosjektet vil også utforske hvordan sosiodemografiske faktorer og erfaringer med helsetjenester påvirker sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykisk helse, med særlig vekt på betydningen av kulturelt trygge helsetjenester for den samiske befolkningen.
8030.00665. Helseadferd, sosioøkonomiske-og helsekonsekvenser av vold blant samer og ikke-samer
Prosjektleder: Astrid M.A. Eriksen
Målet med prosjektet er å utvide kunnskapen om sammenhengen mellom helseadferd, sosio-økonomi og helse og voldsuttsatthet mellom samer og ikke-samer. Kjønn- og etniske forskjeller vil bli undersøkt. Vi vil undersøke om voldsutsatthet som barn og partnervold har sammenheng med helseadferd, fysisk helse, og sosioøkonomiske forhold. Målet er også å undersøke om faktorer som har sammenheng med å fortelle om voldsutsatthet, og om det er sammenheng mellom å fortelle om voldsutsatthet og (bedre)helse. Prosjektet bygger på data fra den andre Helse- og Levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk befolkning (heretter SAMINOR 2). Tidligere publikasjoner fra SAMINOR viser en høy forekomst av vold og seksuelle overgrep. Hvordan dette påvirker helseadferd, sosioøkonomi og fysisk helse blant samer sammenlignet med ikke-samer er ukjent og vil bli undersøkt i dette prosjektet.
8030.00666. Opplevd vold i barndommen og selvopplevd helserelatert livskvalitet i voksen alder blant samiske og ikke-samiske innbyggere i Norge – En kvantitativ tverrsnittstudie basert på SAMINOR2-1
Prosjektleder: KIRSTI KVALØY
Vold i barndommen kan være traumatisk, og det kan få konsekvenser for helse senere i livet. Det har siden 1960-tallet vært en nedgang i forekomsten av vold mot barn. Likevel viser tall at 19% av barn i Norge i dag har opplevd vold eller overgrep i oppveksten. Data fra SAMINOR, en befolkningsbasert helse og levekårsundersøkelse i den samiske og norske distriktsbefolkningen, viser at forekomsten av vold i barndommen er høyere blant etnisk samiske sammenlignet med etnisk norske. Hensikten med prosjektet er derfor generelt å undersøke om det er en assosiasjon mellom opplevd vold som barn og helserelatert livskvalitet (instrument EQ-5D-3L) i voksen alder, og om det er forskjeller i denne assosiasjonen blant samiske og ikke-samiske deltagere i den populasjonsbaserte SAMINOR undersøkelsen. Data fra SAMINOR 2-1 (2012) som omfatter 11 600 deltagere vil benyttes i studien.
8030.00692. Psykiske plager fra SAMINOR undersøkelsene
Prosjektleder: Astrid M.A. Eriksen.
I 2020 mottok FHI et nasjonalt samordningsansvar innen kunnskap om psykisk helse med vekt på forebygging og folkehelse fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Målet er å etablere samarbeid mellom ulike fagmiljøer i Norge som jobber med voksnes psykiske helse, for å få en bedre oversikt over kunnskapen om psykisk helse i den norske befolkningen. Det har vært observert en økning i psykiske plager, særlig blant unge voksne, som har ført til en debatt om hvorvidt den psykiske helsen i befolkningen har blitt verre med tiden. Målet er å fremstille data fra ulike undersøkelser på samme måte, herunder data fra SAMINOR. Samlet vil dette gi det beste bilde vi har i dag over utviklingen av psykiske plager i den norske befolkningen over tid.
8030.00727. Ethnic drifting and health outcome Northern Norway (1865 – 2023)
Prosjektleder: Hilde Leikny Sommerseth
Nord-Norge er en fleretnisk region hvor nordmenn, samer og kvener har bodd i lang tid. I nasjonsbyggingstida på 1800- og 1900-tallet, iverksatte den norske stat en rekke politiske tiltak for å assimilere samene og kvenene inn i det norske samfunnet. Politikken innebar blant annet forbud mot bruk av morsmål i skolen. Prosjektet vårt undersøker hvordan den registrerte nasjonaliteten til individer i folketellingene endret seg over tid. Dette fenomenet kaller vi "etnisk drift", og vi antar at dette var et resultat av fornorskningspolitikken. Dette kan sees som en form for traume. Tidligere forskning viser at traumer kan påvirke fysisk og psykisk helse, både senere i livet og over generasjoner. Ved å bruke data fra Historisk befolkningsregister og SAMINOR, vil prosjektet undersøke hvordan fornorskningen kan ha påvirket helseulikheter og effekten av historiske traumer over flere generasjoner.