Digital Opplæring i ASA-klassifikasjon for fremtidens leger
Felles utdanningsutvalg mellom UNN og UiT Helsefak (FUU) lyste i november ut midler for utvikling av fremtidsrettede læringsarenaer der vi sendte inn en søknad, og fikk innvilget 140.000,-.
Bakgrunn
ASA-klassifisering (American Society of Anesthesiologists Physical Status Classification System) brukes av anestesileger og kirurger for å kategorisere pasientens sykelighet forut for kirurgiske prosedyrer (https://www.asahq.org/standards-and-guidelines/asa-physical-status-classification-system). Ved korrekt ASA-klassifisering kan man identifisere hvilke pasienter som krever spesielle tiltak for å redusere perioperativ risiko ved kirurgiske inngrep i anestesi. Sammen med andre scoringsverktøy (SORT, NELA, ACS NSQIP og «frailty score») gir dette en prediksjon av risiko for komplikasjoner i forbindelse med behandling (Mayhew D, Mendonca V, Murthy BVS. A review of ASA physical status - historical perspectives and modern developments. Anaesthesia. 2019.)
Innføring av DIPS Arena medfører at alle sykehusleger som skal planlegge et inngrep på operasjonsstuen, må kunne gjøre ASA-klassifisering. Dette vil gjelde alle sykehus i Helse Nord samt flere av sykehusene ellers i landet. Medisinstudenter i utplassering og i vikariater med midlertidig lisens må også beherske ASA-klassifisering. Det er et sentralt verktøy i risikovurdering av pasienter forut for invasive inngrep/prosedyrer, og forenkler kommunikasjon mellom helsepersonell om pasientene.
Ved å legge oppgaveløsning til undervisning i ASA-klassifikasjon øker nøyaktigheten i scoringsverktøyet både for anestesipersonell og andre klinikere (Hurwitz EE, Simon M, Vinta SR, et al. Adding Examples to the ASA-Physical Status Classification Improves Correct Assignment to Patients. Anesthesiology. 2017) Slik oppgaveløsning egner seg for webbasert undervisningsopplegg, og sikrer lik opplæring uavhengig av lokasjon/tilhørighet.
Prosjektets mål
Lage et digitalt eksempel-basert undervisningsopplegg i ASA-klassifikasjon for medisinstudenter for å sikre at medisinstudenter og nyutdannede leger har tilstrekkelig kunnskap i ASA-klassifisering og risikovurdering av pasienter før kirurgi. Kurset skal også være tilgjengelig for ansatte på sykehusene i Helse Nord.
Oppsummering av prosjektet
I prosjektperioden har prosjektgruppa utviklet et ferdig digitalt kurs basert på oppdatert litteratur (referansene nevnt i «Bakgrunn»). Kurset inneholder noe tekst i form av «lærebokstoff», men en stor del av kurset består av oppgaveløsning hvor deltakerne utfører ASA-klassifisering på ti ulike kasuistikker. Til slutt testes kunnskapen med en kursprøve med både nye kasuistikker og med test av faktakunnskap.
Kurset ble testet i to runder før det ble gjort tilgjengelig i «Akuttkurset» på medisinstudiet våren 2021. Tilbakemeldingene ble gjort skriftlig ved hjelp av epost. Første testrunde ble gjennomført med en tidlig versjon av kurset med to anestesileger og en siste års medisinstudent. Det meste av kursteksten var på plass, men noen av kasuistikkene manglet. Basert på disse tilbakemeldingene ble kurset justert og «ferdigstilt». I andre testrunde ble alle fjerde års medisinstudenter invitert, hvorav 13 svarte. Tidspunktet for testing var noen få uker før de skulle undervises i temaet. Tilbakemeldingene var utelukkende positive, særlig ble det framhevet at det var nyttig med rikelig med kasuistikker og oppgaveløsing. Tilbakemeldingene bidro til forbedringer i tekst som kunne misforstås og til å luke ut feil. Det var stor overenstemmelse i tilbakemeldingene fra studentene. Flere påpekte de samme forholdene. Prosjektgruppa oppfattet derfor at antall respondenter var tilstrekkelig. Det var kun behov for mindre justeringer i kurset etter andre testrunde. Det var derfor ikke nødvendig at studentene skulle teste kurset på nytt etter justeringene slik det var planlagt i opprinnelig framdriftsplan.
Oppsummering av erfaringer
Det ferdige kurset tar en halv time å gjennomføre. Kurset tilsvarer en times gruppeundervisning med felles oppgaveløsning. Den digitale plattformen gjør det mulig for den enkelte å involvere seg mer i stoffet. Kursdeltakere får konkrete tilbakemeldinger både ved korrekte og ved gale svar. Denne kursformen med høy grad av aktivering av kursdeltakerne antas derfor å gi større læringsutbytte enn ved fellesundervisning.
Tilbakemeldingene på kurset var utelukkende positive. De som testet kurset framhevet særlig interaktiviteten, hvor problemløsning av mange kasuistikker bidro til opplevelse av å beherske stoffet etter en halv times kurs. De mange kasuistikkene bidro imidlertid til at utarbeidelsen av kurset var ressurskrevende. Selv om medisinsk ansvarlig for kurset var godt kjent med stoffet og har holdt kurs i samme tema tidligere, krevde utviklingen av prosjektet og det faglige innholdet i kurset rundt 50 timer. I tillegg kommer tid til grafisk design og digital implementering av kurset på rundt 100 timer.
Finansiering:
Felles utdanningsutvalg mellom UNN og UiT Helsefak (FUU) lyste i november 2020 ut midler for utvikling av fremtidsrettede læringsarenaer der vi sendte inn en søknad, og fikk innvilget 140.000,-.