PhD av Anita Movik Simensen. Hun disputerte den 7. april 2022.
PhD av Anita Movik Simensen. Hun disputerte den 7. april 2022.
Se sak om disputasen på UiA sine nettsider her.
Avhandlinga finner du her: https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/handle/11250/2987450
Fra UiA sin nettside:
https://www.uia.no/forskning/disputaser/matematiske-laeringsmuligheter-for-alle
Matematikk er et fag som brukes som verktøy i hverdagen og som i en del tilfeller åpner eller hindrer tilgang til høyere utdanning. Det er derfor viktig at læringsmulighetene i matematikk er så gode som mulig for alle elever.
Dette synet på læring er en grunntanke i prinsippene om inkludering og tilpasset opplæring.
Elevers prestasjoner i matematikk forklares av mange med medfødte evner, men forskning viser at prestasjonene er knyttet til undervisningen og elevenes holdninger til å arbeide med matematikkfaget.
Videre tyder forskning på at elever som tidlig i skolegangen får merkelappen «elever som presterer lavt i matematikk», får begrensede muligheter til å lære matematikk i skolen.
Jeg har i denne studien undersøkt hvordan læringsmuligheter i matematikk reguleres for elever som presterer lavt i matematikk, når de arbeider med matematikkoppgaver i smågrupper. For å konkretisere: Jeg har sett på hvordan medelever verbalt og kroppslig kan invitere eller hindre elever som presterer lavt i matematikk, til/fra å delta i matematiske samtaler.
Problemstillingen som har vært førende for doktorgradsstudien er:
Hva kjennetegner matematiske læringsmuligheter i heterogene smågrupper for elever som presterer lavt i matematikk?
Med utgangspunkt i denne problemstillingen har min oppmerksomhet i doktorgradsstudien vært rettet mot relasjonelle aspekter ved læringsmuligheter når de har jobbet sammen om matematikkoppgaver i smågrupper.
Resultatene fra studien støtter opp om at læringsmuligheter i matematikk for elever som presterer lavt i matematikk, henger sammen med hvordan disse elevene inviteres til eller hindres fra å aktualisere matematisk kunnskap.
Medelevene kan eksplisitt invitere fokuselevene til å delta ved å for eksempel be dem vise eller forklare, eller ved å stille kritiske spørsmål til fokuselevenes matematiske forklaringer.
Medelevene kan implisitt invitere fokuselevene til å delta ved å være stille.
Momenter av stillhet kan skje når medelevene møter på fremmedhet i oppgaven, noe som kan skape rom for fokuselevene til å delta i meningsskapende prosesser.
Medelevene kan videre hindre fokuselevenes matematiske læringsmuligheter ved å uttrykke lave forventninger, ignorere ytringer eller hindre tilgang til materiell.
Studiens funn viser at det er mulig å skape styrkebaserte læringsmuligheter for elever som presterer lavt i matematikk.
Slike muligheter kan reguleres av gruppesammensetning og medelevenes regulering.
Oppgaver som er utfordrende og samtidig tilgjengelige for alle elevene kan være hensiktsmessig for heterogene grupper. Slike oppgaver vil medelevene antakelig ikke kunne løse umiddelbart og alle elevene vil kunne bidra med sin kunnskap.
Slike oppgaver kan beskrives som oppgaver med lav inngangsterskel og stor takhøyde (LIST-oppgaver).
Min studie viser potensialet ved tilpasset opplæring i matematikk, elever som presterer lavt i matematikk kan komme i posisjon til å bidra med sofistikerte matematiske resonnement som overgår medelevenes resonnement og bidra faglig til kollektiv aktualisering av matematisk kunnskap.