ExSynOp - Experimental Approaches to Syntactic Optionality

De naturlige språkene i verden er preget av stort sett rigide, ofte svært idiosynkratiske regelsystemer. Innenfor et gitt språk er det vanskelig å finne tilfeller av ekte valgfrihet (dvs. en mange-til-en-kartlegging fra mening til form). ExSynOp-prosjektet tar sikte på å utforske dette sentrale puslespillet: hva driver utviklingen av komplekse, rigide regelsystemer i naturlige språk? Vi gjør dette ved å undersøke kildene til regularisering, dvs. reduksjonen av variasjon i et språk. Vårt fokus på regularisering vil gi nye innsikter til en av de mest debatterte spørsmålene i lingvistikk: er språk hovedsakelig formet av bruksmønstrene til voksne (synlig i prosessering, register-/stilvalg, MacDonald 2013, Bybee 2015), eller av læringspreferanser/-begrensninger hos barn (Clark 1987, Newport 2005, Yang 2017, Chomsky 1986)?

ExSynOp-prosjektet tar som utgangspunkt ordrekkefølgen som finnes i de nært beslektede fastlandsskandinaviske språkene og variantene. Det empiriske grunnlaget vil være fire ordrekkefenomen der minst ett av språkene viser en tilsynelatende valgfrihet i ordrekkefølge og minst ett av språkene er begrenset til kun én ordrekkefølge: subjektflytting, partikkelflytting, objektflytting og lang objektflytting. Ved å studere tilegnelse (L1 barn og L2 voksen) og prosessering, både i produksjon og forståelse, i nært beslektede språk som varierer i tilstedeværelse/fravær av variasjon for et bestemt fenomen, kan vi fastslå hvor preferanser for regelmessige systemer oppstår. Fire spørsmål som adresserer grunnleggende problemstillinger i etableringen av rigide grammatikker vil bli stilt: (I) er det prosesseringsfordeler (eller -kostnader) forbundet med kategoriske regler; (II) er L1-språklæreren disponert for kategoriske regler, eller utvikler kategoriske tendenser seg senere; (III) er variasjonen innen talere betinget av register/dialekt, og (IV) hvordan bør denne typen ikke-meningsrelatert variasjon i ordrekkefølge modelleres teoretisk.

Prosjektet er bygget på fire grunnpilarer: språkteknologi, eksperimentell lingvistikk, kvantitativ analyse og lingvistisk teori. Tidligere arbeid med regularisering er nesten utelukkende basert på kunstige språk (f.eks. Hudson Kam & Newport 2009, Smith & Wonnacott 2010, Culbertson et al. 2012). Dette prosjektet er den første grundige testen av prediksjoner generert fra denne forskningslinjen ved bruk av mikrovariasjon i naturlige språk gjennom eksperimenter på språktilegnelse og prosessering. For å gjøre dette har vi designet et nytt storskala elisitasjonsparadigme som kan brukes med voksne og barn. Dette paradigmet vil generere en ny kilde til data om de evolusjonære røttene til regelutvikling. For å raskt og effektivt hente ut data fra studier som bruker dette paradigmet, vil vi utvikle programvare for automatisk tale-tekst-justering. Kvantitativ analyse vil deretter bli utført av en gruppe med verdensledende ekspertise på analyse av språklig variasjon, ved bruk av informasjonsteoretiske mål. Resultatene av vårt prosjekt vil direkte mate inn i lingvistisk teori i form av presise modeller for språklig variasjon. Slike modeller har blitt utviklet for fonetisk variasjon (Tanner et al. 2017, Tamminga 2018), men har ikke tidligere blitt anvendt på ordrekkefølgevariasjon. Utgangspunktet for dette prosjektet er at språklig variasjon bør modelleres på samme måte, uavhengig av språklig nivå (Saldana et al. 2017), derfor vil modeller fra sosiolingvistikk bli anvendt på syntaktisk variasjon.

Prosjektet vil, så vidt vi vet, gi de første nøyaktige modellene av intraspråklig ordrekkefølgevariasjon. Metodene og programvaren vi utvikler vil komme feltet til gode utover dette prosjektet. Tale-tekst-justeringsverktøyet for de skandinaviske språkene er noe som mange lingvistiske institutter er ivrige etter å få tak i, da det vil spare hundrevis av timer med manuell segmentering. Tale-elisitasjonsparadigmet gir en ny kilde til data med en tidsmessig oppløsning som kan sammenlignes med selvstyrt lesing og øyesporing under lesing, men uten behov for skriftlig input eller lesing.

Kilde: Forskningsrådet

Prosjektnummer: 302524 (lenke til prosjektside i prosjektbannken)

Utlysning: FRIPRO - Fri prosjektstøtte

Tildeling: 10.8MNOK