Du kan lese mer om studien her and her. Den detaljerte studieprotokollen er publisert i JMIR research protocols, en oppsummering følger her:
Prosjektet har som mål å undersøke helseeffektene av biologiske stoffer som frigjøres under lakseprosessering og finne effektive måter å redusere eksponeringen for disse stoffene på. Tidligere forskning har vist at arbeidere i lakseindustrien har økt risiko for luftveisplager og hudproblemer på grunn av disse stoffene.
Prosjektet har gjennomført arbeidsplassintervensjoner ved ni lakseforedlingsanlegg i Nord-, Midt- og Vest-Norge. Det er samlet inn luftprøver som skal analyseres, og arbeiderstakerne har besvart spørreskjemaer og gjennomgått helseundersøkelser før og etter at tiltakene er satt i gang. Målet er å finne effektive tiltak for å redusere eksponeringen for bioaerosoler og dermed forebygge negative helseeffekter blant arbeidere i lakseindustrien.
Det å være i arbeid er ofte positiv for menneskenes helse. Derfor er det inkludert en arbeidspakke som ser på helsefremmende faktorer og hvordan dette påvirker arbeidernes helse. Dette er et område som det finnes lite data på i denne typen industri.
Prosjektet er en mulitsenterstudie med ledelsen ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø. Samarbeidspartnere er Haukeland universitetssykehus (Bergen), St. Olavs Hospital (Trondheim), Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet, samt flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Forskere fra ulike fagfelt som naturvitenskap, samfunnsvitenskap, medisin, yrkeshygiene og psykologi samarbeider i prosjektet. De har også en tett dialog med arbeidere og ledere i lakseindustrien gjennom hele prosjektet.
Datainnsamlingen ble gjennomført mellom høsten 2021 og mai 2023. For tiden kvalitetssikres data før de brukes til analysene.
Resultatene fra prosjektet vil gi kunnskap om eksponering for bioaktive molekyler og faktorer i lakseindustrien som er assosiert med allergier, luftveis- og dermalsykdommer. Det vil undersøke eksponering for enkeltfaktorer og for kombinasjoner som kan ha betydning for symptomer og sykdomsutvikling, inkludert sykdomsmekanismer. Kunnskap om eksponeringsnivåer og eventuelle relaterte helseeffekter kan tjene som grunnlag for etablering av grenseverdier for eksponering og dermed ha potensial for å forbedre helsen til arbeidere i lakseindustrien.
Prosjektet vil også ha potensial for å redusere ulikheter i helse, da mange av de norske akvakulturansatte er arbeidsinnvandrere. Kunnskap om helsefremmende faktorer kan bidra til et bedre arbeidsmiljø som er kjent for å forbedre arbeiderstakernes velvære, redusere sykefravær og øke produksjonen. Dermed kan det være til nytte for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet.