Overtagelsen fant sted på kaia i Tromsø en solrik fredag i april. Båten er solgt til realitykjendis Leif Einar Lothe, bedre kjent som Lothepus, som planlegger å ta fartøyet til Nordpolen i sommer.
F/F «Johan Ruud» har en lang og innholdsrik historie å se tilbake på. I 44 år har forskere og studenter ved UiT brukt båten som plattform til å hente inn data og kunnskap.
– Totalt har UiT utdannet mer enn 100 hovedfags- eller mastergradskandidater og 70 doktorgrads-kandidater som har basert sine avhandlinger på bruk av data fra denne båten, sier direktør ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) ved UiT, Terje Aspen.
Les også: En skoletime utenom det vanlige
Båten har til sammen seilt 807 124 nautiske mil, som tilsvarer 1 494 793 kilometer, i UiTs tjeneste. Dette tilsvarer en distanse på litt over 37 ganger rundt jorda eller nesten to ganger tur/retur fra jorda til månen.
Noen av forskningsresultatene har bidratt til at Norge fikk utvidet sin kontinentalsokkel med 235 000 kvadratkilometer ut over 200 nautiske mil-sonen i 2009. Jan Sverre Laberg ved Institutt for geovitenskap ved UiT ble oppnevnt av Utenriksdepartementet som rådgiver for den norske delegasjonen til FNs kontinentalsokkel-kommisjon, og på bakgrunn av god grunnforskning fikk Norge gjennomslag for sitt syn.
I forbindelse med at båten nå går ut av UiT sin eie gir UiT ut en bok om den 44 år lange historien til båten. Hovedforfatter og redaksjonsansvarlig er Bjørn Gulliksen, professor emeritus ved UiT. Gulliksen er marinbiolog med et hovedfokus på marin økologi, og spesielt bunn- og is-fauna. Han har fulgt F/F «Johan Ruud» i alle år frem til han gikk av som professor i 2013.
– Det var derfor en selvfølge å spørre Bjørn om å påta seg oppdraget med å koordinere arbeidet med boka, sier Aspen.
Rudi Caeyers, som arbeider som grafisk designer og fotograf på UiT, har hatt ansvaret for design og layout.
I forordet til boka skriver fakultetsdirektør Terje Aspen at UiT neppe hadde hatt den samme posisjonen innen arktisk forskning uten F/F «Johan Ruud» og båtens dyktige mannskap som universitetet i dag besitter. Dette gjelder både innen geovitenskap, marin biologi, økosystemforståelse, sjøpattedyr og fugler, understreker han.
– Takket være dette forskningsfartøyet har UiT klart å utvikle og videreføre unike tidsserier på havmiljødata og fotostasjoner som dokumenterer forholdene i de frie vannmasser og ved bunnen, og som kan være særdeles viktig for å forstå effektene av klimaforandringer, sier Aspen.
F/F «Johan Ruud» ble bygget og levert fra verkstedet «Sterkoder» i Kristiansund 3. desember 1976, og det første toktet ble gjennomført i januar 1977. Båten ble oppkalt etter professor Johan Tidemand Ruud (1903–1970). Han var marinbiolog ved Universitetet i Oslo og arbeidet først som vitenskapelig assistent for den kjente havforskeren Johan Hjort. Ved Hjorts avgang i 1939, overtok Ruud hans professorat.
Ruud arbeidet spesielt med dyreplankton, og hans doktorgrad (1932) omhandlet i hovedsak krill-arten Euphausia superba, der det meste av materialet ble samlet inn i Antarktis. Faglig favnet Ruud vidt, og blant hans interesser var biologi og modellering av kommersielle hvalarter og deres bestander, og fiskeri av torsk og reke. Han utviklet også en teknikk for å aldersbestemme bardehval basert på bardene, som styrket hans internasjonale renommé som forsker. Johan T. Ruud var rektor ved Universitetet i Oslo fra 1958 til 1963, og var også en aktiv samfunnsdebattant, blant annet i diskusjonen om lokalisering av sted (Bergen, Tromsø) for «høyere fiskeriundervisning og forskning». Han var leder av utvalget som i sin innstilling fra 1965 foreslo at det skulle opprettes et universitet i Tromsø, og hadde derfor en viktig rolle i arbeidet som førte til etableringen av Universitetet i Tromsø. Det er hovedårsaken til at forskningsfartøyet ble oppkalt etter ham.
UiT hadde i 2018 50-årsjubileum. Les mer om UiTs historie her!
– Fartøyet og mannskapet har gjennom alle år gitt UiTs studenter en unik læringsarena knyttet til undervisningstokt innen biologi, geovitenskap, redskapsteknologi og nautikk. Det er liten tvil om at forskningsfartøyene til UiT har vært utrolig viktig for utviklingen av UiT. Få er likevel klar over den betydning fartøyene har hatt for utviklingen av Tromsø og Nord-Norge, sier Terje Aspen.
Han viser til at også andre institusjoner som Akvaplan-niva, Nofima, Norut (Norce) og UNIS har kunnet vokse og utvikle seg gjennom å rekruttere studenter og forskere fra UiT, ettersom UiT har satset på havforskning med tilgjengelige fartøy.
«Med F/F «Johan Ruud» ble forskning i nordområdene (Bjørnøya, Svalbard og Jan Mayen) intensivert fra sommerhalvåret 1977. Det gjorde at polarforskning ved UiT satte fart midt på 1980-tallet. Av den grunn var Tromsømiljøet godt rustet når Ole D. Mjøs og Harald Overvaag initierte diskusjonen om flytting av Norsk Polarinstitutt fra Bærum til Tromsø i 1991. Det er liten tvil om at UiTs satsing på Arktisk forskning var en viktig årsak til at Stortinget med stort flertall vedtok å flytte Norsk Polarinstitutt til Tromsø 9. juni 1993», skriver Aspen i forordet til boka som er på trappene.
Havforskning ved Norges fiskerihøgskole og UiT var også en medvirkende årsak til at Havforskningsinstituttet (HI) fra 2003 etablerte en avdeling i Tromsø. Her ble etter hvert også UiTs marine biobank, Marbank, overflyttet til HI. Innsamling av marine organismer til banken pågår fortsatt fra UiTs fartøyer i tillegg til Havforskningsinstituttets egne fartøyer. HI har i alle år vært en fast leietaker av UiTs forskningsfartøy.
Videre har marin forskning ved UiT lagt grunnlaget for mye av næringsutviklingen i Nord-Norge, og en rekke bedrifter er bygget på kompetanse som startet med forskningstokt på en av UiTs båter. Her er bedrifter som Biotec pharmacon, Arcticzymes og Calanus gode eksempler, men også forskning innen redskapsteknologi har vært viktig.
– Utviklingen av skilleristen har revolusjonert trålfisket, ikke bare i Norge, men i hele verden. Skilleristen reduserte bifangsten, og sikret at trålfiskerier internasjonalt blant annet unngår høsting av sårbare og uønskede arter samt yngre stadier av kommersielt viktige fiskearter, sier Aspen.
Om boka F/F «Johan Ruud» 1976–2020
* Bjørn Gulliksen er redaktør
* Rudi Caeyers har ansvaret for utformingen
* Gis ut som en hyllest til forskningsfartøyet Johan Ruud som er solgt til privat eie
* Flere forskere ved UiT, Akvaplan-niva og Havforskningsinstituttet har bidratt med innhold
* Morten Sætran ved BFE, UiT, har bidratt med oversikter over master-, og doktorgradsoppgaver
* Fartøysjefene Johnny Johansen og Jon-Einar Hansen har bidratt med mannskapslister, toktrapporter og annet historisk materiale som har vært viktig for resultatet
Kilde: F/F «Johan Ruud» 1976–2020