Hva skal inn her?
Elisabeth Øvreberg
Finnmarksløpet er nok et lite helvete, men deltakerne sier at de opplever mange fine stunder, sier psykologiprofessor og lykkeforsker Joar Vittersø ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
UiT er elitepartner til Finnmarksløpet som i år har 40-årsjubileum.
For mange deltakere er det nettopp disse transelignende, lykkelige opplevelsene som driver dem videre. Følelsen av både lykke og mening blir svært verdifull.
– En uke i ødemarka med deg og bikkjene gir en rik naturopplevelse. Du er i ett med hundene, du mestrer naturen – og i etterkant glemmer du alt som var pyton. Man husker lykkerusen, sier Vittersø.
Professoren vet hva han snakker om. Riktignok har han aldri selv deltatt i Finnmarksløpet, som omtales som ”Vinterens vakreste eventyr”, men han har bodd ett år i en hytte på Svalbard. Han, kona og 15 hunder. Dagene gikk til hundekjøring og naturopplevelser i isødet.
– Lykkerusen deltakerne i Finnmarksløpet opplever, kan nok settes i sammenheng med at de får lite søvn. En opplagt hjerne fanger opp mange inntrykk og bakgrunnsstøy, noe som forstyrrer en intens toppopplevelse. Men når sansene sløves av søvnmangel, blir det lettere å komme inn i en transelignende lykketilstand. Man klarer å koble ut alt annet. Opplevelsene blir sterke og intense, sier Vittersø.
Men alt er ikke bare lykke i Finnmarksløpet. Mange av de håpefulle deltakerne må bryte, for det er et slit. Et blodslit. Det er tross alt Europas hardeste hundeløp. Derfor er det ekstra fascinerende at Finnmarksløpet får stadig flere kvinnelige deltakere – og vinnere.
Les også: UiT-studenter får sjekkpunkt-ansvar under Finnmarksløpet
En av dem som har vunnet, er Inger-Marie Haaland. Hun har uttalt at Finnmarksløpet er der menn er menn, men kvinner vinner. Er damene rett og slett barskere enn mannfolka?
– Det er nok noen mennesketyper som fikser dette bedre enn andre. Noe av det du trenger er en evne til å ta deg av bikkjene også når du er sliten og trøtt. For hva gjør du når hundene nekter å gå mer? Da er det snakk om evne til samspill og å være en god lagleder. Kanskje kvinner er bedre til dette. De klarer å vise omsorg og lokke hundene videre i tøffe situasjoner, sier Vittersø.
Det er ingen tvil om at Finnmarksløpet er en psykisk og fysisk påkjenning, og likevel omtaler deltakerne opplevelsen med sterke superlativer – dette fenomenet forsker førstelektor Rune Waaler og førsteamanuensis Tor Oskar Thomassen ved Idrettshøgskolen ved UiT på.
De har sett på motivasjonen for å delta i krevende idretts- og friluftsaktiviteter som Finnmarksløpet og Femundløpet. Psykologiske forhold, som indre og ytre motivasjon, målsettinger, vitalitet og lidenskap for hundekjøring, ble gjennom undersøkelsen kartlagt.
I 2019 kom den første vitenskapelige boka om hundekjøring, skrevet av de to og Andi Weydahl.
