De Utrolige Årene (DUÅ) foreldreprogram for alderen 3-6 år og 6-12 år

Atferdsvansker i barndomsårene øker risikoen for alvorlige problemer senere i livet som for eksempel kan vise seg i form av psykiske helseproblemer, rusmisbruk, utenforskap fra arbeidslivet og kriminalitet. De utrolige årene (DUÅ) er et foreldreveiledningsprogram for å redusere atferdsvansker og å fremme sosial- og emosjonell kompetanse hos barna. Foreldreprogrammene rettet mot barn i alderen 3-6 år og 6-12 år, og er i den nyeste kunnskapsoppsummeringen i Ungsinn tidsskrift klassifisert som tiltak med sterk dokumentasjon på effekt.

En rekke effektstudier

Forsker Silje Hukkeberg ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) og professor Torbjørn Torsheim ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen har skrevet kunnskapsoppsummeringen om tiltaket i Ungsinn tidsskrift. I oppsummeringen fant de hele ni artikler fra nordiske effektstudier på tiltaket utført i Norge, Sverige og Danmark (Axberg mfl., 2007; Axberg mfl., 2012; Drugli mfl. 2006; Drugli mfl., 2010; Högström mfl., 2017; Karjalainen mfl., 2009; Stattin mfl., 2014; Trillingsgaard mfl., 2014). I tillegg fant de tre internasjonale meta-analyser som belyser effekter av programmet (Furlong mfl., 2013; Leijten mfl., 2018; Menting mfl., 2013. Forfatterne konkluderte med at DUÅs foreldreprogrammer har solid teoretisk og empirisk støtte, og klassifiserte tiltaket på evidensnivå 5 av 5 mulige, som et tiltak med sterk dokumentasjon på effekt.  

Fungerer dårlig sosialt

Barn med atferdsvansker viser normbrytende oppførsel i større omfang enn andre barn. Det kan vise seg som grenseutprøvende, opposisjonell eller aggressive handlinger, for eksempel ved at de plager andre, ødelegger ting, ikke innordner seg i leken, er frekke eller bråker. Dette er krevende for miljøet rundt barnet, men aller mest alvorlig for barnet selv. Mange barn med atferdsvansker fungerer dårlig sosialt. De klarer ikke å danne gode vennskapsforhold med jevnaldrende, og de har vanskelig for å finne seg til rette i barnehagen eller på skolen. I forhold til voksne opplever de irettesettelse og mottar mindre positive tilbakemeldinger enn andre barn. Samlet sett gjør dette at de får mindre av de beskyttende faktorene som fremmer god psykisk helse i livene sine enn andre barn, noe som gjør dem ekstra sårbare.

Foreldrenes rolle

Ulike faktorer kan ligge til grunn for at noen barn utvikler atferdsvansker. Det kan være medfødte egenskaper ved barnet selv, som personlighet og temperament. Andre forklaringer kan være belastende opplevelser, som for eksempel utfordrende familieforhold, mangelfull tilknytning og omsorgssvikt. Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer. Samtidig ser utøvelse av foreldrollen ut til å ha en sentral betydning, særlig for de yngste barna. Unnlatende foreldreatferd eller fysisk og psykisk unødig streng oppdragelse er forbundet med høy grad av problematferd. På den andre siden er positivt og involverende foreldreskap assosiert med et lavt nivå av problematferd. Foreldrerollen kan være ekstra utfordrende dersom man har barn med mye temperament og krevende væremåte. Det kan være lett i frustrasjon å benytte både inkonsekvente og straffende oppdragerteknikker når man er rådvill over barnas oppførsel. Om dette blir mønsteret over tid, kan man få et uheldig forsterkende samspill mellom foreldre og barn, som kan lede til at problemet bare blir større.

Veiledning i å mestre foreldrerollen bedre

Uavhengig av opprinnelig årsak, kan støtte til foreldrene hjelpe dem å mestre foreldrerollen bedre. De utrolige årenes foreldreprogram for førskolebarn og skolebarn er et veiledningsprogram for foreldre med barn som har atferdsvansker eller som er i risiko for å utvikle atferdsvansker. Programmet er gruppebasert, der 6-8 foreldrepar møtes til veiledning 14-22 ganger avhengig av gruppens behov. Gruppen ledes av to gruppeledere. Hvert gruppemøte tar for seg et tema, og arbeidsformen består av gruppediskusjoner og rollespill, videovignetter og øvelser i samspillet med egne barn mellom møtene. I tillegg til møtene får deltakerne individuell veiledning av gruppelederne per telefon.

De positive strategiene først

Sentralt i programmet er at foreldrene skal styrke det positive samspillet med barna. Det første steget i programmet handler derfor om å etablere en mer positiv relasjon mellom foreldre og barn, og å jobbe med å fremme beskyttende helsefremmende faktorer. Her jobber foreldrene på kurset med ferdigheter rundt lytting, samtaler med barna, problemløsning, lek, engasjement og empati. Ved å vektlegge dette i foreldrerollen, fremmer foreldrene samarbeids- og problemløsningsferdigheter, selvfølelse og tilknytning hos barna. Det neste steget i programmet er at foreldrene trener på coaching, ros, oppmuntring, belønning og feiring. Dette skal fremme sosiale ferdigheter, tenkeferdigheter og motivasjon hos barnet. Først når alle disse positive foreldrestrategiene er på plass, lærer foreldrene om hvordan de kan jobbe med grensesetting og korrigering av uheldig atferd på en mest mulig skånsom måte, for eksempel gjennom tydelige regler, konsekvent oppfølging og avledning.  

Betydningsfulle effekter

Hukkelberg og Torsheim vurderte i Ungsinnartikkelen de nordiske studiene som er gjennommført på foreldreprogrammene for alderen 3-6 år og 6-12 år til å ha god kvalitet. Det betyr at forskningen er pålitelig. Studiene viser positive resultater både på barnas problematferd, samspillet mellom foreldre og barn og foreldrenes foreldrestrategier. Effektenes størrelse ble av forfatteren vurdert til å være betydningsfulle, og de holdt seg over tid. De fant at det i tillegg er gjennomført mer enn 50 internasjonale studier på DUÅ, og at kunnskapsoppsummeringer på disse også konkluderer med at tiltaket har positive effekter. Til slutt vurderte de kvalitetssikringssystemene i programmet som gode, noe som gjør at det er god grunn til å anta at effektene fra forskning vil foreligge når DUÅ tilbys i vanlig praksis.

DUÅ tilbys fra de regionale kunnskapssentrene

DUÅ er opprinnelig utviklet i USA og består av en rekke programmer som retter seg mot ulike målgrupper. Programmene tilbys i Norge via de regionale kunnskapssentrene for barn og unges psykiske helse (RKBU Nord, RKBU Vest, RKBU Midt Norge og RBUP Øst og Sør). Det teoretiske grunnlaget er det samme for alle programmene, men innhold og metoder er tilpasset målgruppe og målsettinger. Foruten programmene vurdert i denne artikkelen finnes det programmer rettet mot de yngste barna, et universalforebyggende program: DUÅ, programmer for barna direkte og programmer for skole- og barnehage.