Varangerhalvøya
Varangerhalvøya er et klimabetinget grenseland mellom lav-arktisk tundra, fjell og sub-arktisk skog.
Dette komplekset av økosystemer gir unike muligheter for forskning som ønsker å dokumentere effektene av den pågående oppvarmingen av nordområdene og finne ut hvordan arktiske arter og økosystemer kan bevares for ettertiden.
Kartet til høyre viser vegetasjonsproduktiviteten på Varangerhalvøya, jo mørekere grønt området er jo mer produktivt er det. Skraverte områder i svart viser områder med skog.
Store deler av Varangerhalvøya ligger nord eller øst for den polare skoggrensa og tilhører dermed den arktiske klimasonen.
I de indre, høyereliggende delene av halvøya, 400-600 meter over havet, er vekstsesongen så kort og substratet så dominert av grus og grov stein (blokkmark) at landskapet ligner en polarørken. Permafrost finnes her flekkvis.
I dette ugjestmilde landskapet finner noen arktiske plantearter sine livsvilkår – som det eneste stedet på det norske fastlandet. Dette er fjellrypa og snøspurvens hjem. Også rødlistete arter som fjellrev og snøugle har sine siste skanser i det kalde indre av Varangerhalvøya.
Snøugle i blokkmark på Varangerhalvøya.
Foto: Rolf A. Ims
Snøspurv i blokkmark på Varangerhalvøya.
Foto: Geir Vie
Fjellrev i blokkmark på Varangerhalvøya.
Foto: Geir Vie
Innlandsplatået på Varangerhalvøya dreneres av en rekke elver som har produktive bestander av alle våre tre sjøvandrende laksefiskarter – ørret, røye, og laks.
Vegetasjonen i elvedalene er mer produktiv enn de mer karrige omgivende heiene.
Derfor er mye av det biologiske mangfoldet - inkludert ressursarter som molte, rein, elg, hare og lirype konsentrert i habitater som myr, enger og vierkratt langs vassdragene på Varangerhalvøya.
Heilo i moltemyr.
Foto: Geir Vie
Elgkalv i starrmyr.
Foto: Geir Vie
Rein i produktiv viereng.
Foto: Geir Vie
Frodig eng i elvedal.
Foto: Geir Vie
Bergebydalen og Vestre Jakobselv
Nedbørfeltene til Bergebyelva (Souvvejokha) og Vestre Jakobselv (Annejokha) i Nesseby og Vadsø kommuner er et «intensivområde» for COATs overvåkningsaktiviteter vest på Varangerhalvøya. Dette området gir gode muligheter for å overvåke klima og økosystem i forskjellige høyder.
Vi undersøker områder fra kystnær bjørkeskog via produktive enger med vierkratt langs elver og bekker lavt i terrenget, til høyereliggende områder (opp til 400 m.o.h.) med sparsom heivegetasjon og snøleier.
COAT har etablert 3 værstasjoner som dekker denne høydegradienten. Skoarrojohka feltstasjon, som ble bygget i 2019, er base for COAT-forskernes i virksomhet i dette området.
Over skoggrensa ved i Bergebydalen har vi satt opp gjerder (uthegninger) som holder rein og andre planteetere vekk fra visse vegetasjonstyper.
Det gir oss mulighet til å forske på hvordan beitedyr påvirker vegetasjonen på tundraen
Foto: Jan Erik Knutsen
Tundraen i nedbørfeltet til Bergebyelva
veksler mellom næringsfattig hei og frodige
enger med vierkratt.
Foto: Julia Mikhailova
Komagdalen og Sandfjordalen
Komagdalen og Sandfjordalen i Vadsø, Båtsfjord og Vardø kommuner utgjør til sammen et «intensivområde» for COATs overvåkningsaktiviteter øst på Varangerhalvøya. Begge dalene har storparten av arealene sine lokalisert innenfor Varangerhalvøya Nasjonalpark.
Overvåkningen skjer i forskjellige høyder, fra skog, produktive enger og vierkrattområder langs elevene i bunn av dalene, til karrige heier, blokkemarksområder og snøleier over 400 m.o.h. COAT har etablert 4 værstasjoner som dekker høydegradienten i disse områdene. Som base for sin virksomhet i Komagdalen og Sandfjordalen bruker COAT-forskerne Hubehytta. Dette er en av de gamle linjehyttene på Varangerhavløya som nettopp har blitt renovert av COAT for å fungere godt som en feltstasjon.
Les mer om infrastrukturen til COAT
Les mer om våre værstasjoner
Les mer om våre feltstasjoner
I høyereliggende deler av Komagdalen kan du finne karrige heier.
Foto: Rolf A. Ims
I bunnen av Komagdalen er det frodige enger med vierkratt.
Foto: Rolf A. Ims
Sandfjordalen har frodige enger, men mangler vierkratt.
Foto: Rolf A. Ims