MED-2521 Medisin 4. studieår semester B - 30 stp

Faglig innhold og relevans i studieprogram

Emnet består av 5 delemner (4.6-4.10) og de langsgående temaene Profkom og Vitkom.

• 4.6 Sanser og nervesystem 2
• 4.7 Hud
• 4.8 Mentale funksjoner 2
• 4.9 Akuttmedisin
• 4.10 Primærmedisin
• Profkom 4
• Vitkom 4

Semesteret representerer en overgang mellom grunnutdanningen på bachelor-nivå og de to siste årene på masternivå. Det forventes at studentene kan integrere basalfaglig kunnskap i vurderingen av kliniske problemstillinger. Studentene forberedes til praksisperioden på femte studieår, blant annet gjennom praktisk klinisk uketjeneste (PKU) på sykehuset og i primærhelsetjenesten.

Delemnet om hud er i stor grad klinisk, men basalkunnskap om hud som organ inngår også. Delemnene Sanser og nervesystem 2 og Mentale funksjoner 2 bygger på tidligere undervisning i samme tema på MED-2501 etter prinsipp om spirallæring. Studentene lærer grundig undersøkelse, samt diagnostisering og behandling av sykdomstilstander innen disse funksjonsområdene. Delemnet Primærmedisin bygger på all tidligere klinisk undervisning, men særlig delemnet 2.4 Bevegelse. I tillegg til klinisk allmennmedisin skal studentene lære om andre primærmedisinske oppgaver som sykehjemsmedisin og trygdemedisin. Delemnet Akuttmedisin bygger på studentens kunnskaper fra de forutgående delemnene og fokuserer på forståelse av sentrale patofysiologiske prosesser ved traumer og akutte sykdommer som sentrale elementer i diagnostisering og akuttbehandling. I PKU og ferdighetstrening (FOSS) øves studentene i mestring av behandlingsteknikker, skadestedsbehandling og algoritmer for livreddende behandling.

Kunnskaper

• Forklare epidemiologi, patofysiologi og patologisk-anatomisk grunnlag for sykdommer og skader i nervesystemet, sanseorganer, øvre luftveier og svelg
• Ha bred kunnskap om forebygging, behandling og rehabilitering av sykdom eller skade i nervesystemet, sanseorganer, øvre luftveier, munnhule og svelg
• Forklare hudens funksjon som barriere, som sanseorgan og i temperatur-regulering
• Beskrive hudens anatomi, fysiologi, cellebiologi og bakteriologi
• Forklare sykdomsmekanismer og risikofaktorer ved vanlige hudsykdommer og potensielt livstruende hudsykdommer
• Ha bred kunnskap om diagnostisering og behandling av vanlige hud- og veneriske sykdommer i primærhelsetjenesten, og hvilke tilstander som krever henvisning.

• Forklare patofysiologi, nevrofysiologiske prosesser og genetikk ved alvorlige psykiske lidelser
• Ha bred kunnskap om årsaksforhold, epidemiologi og prognose for alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet og kunne ta i betraktning et bio-psyko-sosio-kulturelt helhetssyn
• Ha bred kunnskap om kliniske symptomer, utredning og behandling av alvorlige psykiske lidelser i allmennpraksis og i spesialisthelsetjenesten
• Kjenne til legemiddelinteraksjoner, konsentrasjonsbestemmelser, toksisitet og overdosebehandling for ulike psykofarmaka og rusmidler
• Gjenkjenne og forklare symptomer på livstruende tilstander ved akutt sykdom og skader, og forutse progresjon i alvorlighetsgrad av disse
• Resonnere diagnostisk rundt vanlige problemstillinger i allmennmedisin
• Foreslå relevant utredning, behandling og oppfølging for de vanligste kliniske problemstillinger som ses på allmennlegekontoret og på sykehjem
• Kjenne til forskriftene for forskrivning og utlevering av legemidler
• Ha bred kunnskap om medisinske vilkår og legeoppgaver innenfor trygdemedisin
• Ha bred kunnskap om de viktigste prinsippene for ledelse og finansiering av helsetjenesten, samt grunnleggende prinsipper for prioritering i helsetjenesten

Ferdigheter

• Utføre opptak av relevant sykehistorie hos pasienter med mistenkt sykdom eller skade i nervesystemet, øye- og øre-nese-hals-organene og huden, samt hos pasienter med mistanke om rusavhengighet og/eller svikt i mentale funksjoner
• Utføre klinisk undersøkelse av nervesystemet, øye- og øre-nese-hals-organene, huden, gjøre psykisk status, og være i stand til å skille unormale funn fra normale
• Utføre og vurdere klinisk undersøkelse av bevisstløse pasienter
• Vurdere relevante supplerende undersøkelser ved mistanke om sykdom eller skade i nervesystemet, øye- og øre-nese-hals-organene og huden samt hos pasienter med mistanke om rusavhengighet og/eller svikt i mentale funksjoner
• Beherske hovedprinsippene i evidensbasert og praktisk akuttmedisin
• Gjennomføre en veiledet allmennmedisinsk konsultasjon inkludert klinisk undersøkelse
• Fylle ut sykmeldingsattest og legeerklæring ved søknad om førerkort
• Skrive resept i henhold til gjeldende regelverk
• Finne fram i helselovgivningen: Helse- og omsorgstjenesteloven, Psykisk helsevernloven, Barnevernloven, Folkehelseloven, Pasient- og brukerrettighetsloven og Helsepersonelloven
• Kan anvende faglig kunnskap om ledelsesprinsipper til å utøve klinisk ledelse med beslutningstaking og samarbeid med andre profesjoner

Generell kompetanse

• Tilpasset pasientens alder, ressurser, kulturelle og sosiale bakgrunn kunne etablere den tillit og kontakt med pasient og familie som er nødvendig for godt samarbeid
• Identifisere følelser som pasienten (og familien) vekker, og bruke disse følelsene som kilde til å forstå pasientens situasjon, til å styrke lege-pasientforholdet og til selvivaretakelse og forebygging av utbrenthet
• Kunne identifisere signaler på sviktende omsorgsevne hos voksne og symptomer på omsorgssvikt og overgrep på barn
• Kjenne til organisering av kommune- og spesialisthelsetjenesten og legers rolle i samhandlingskjeden, også ved vanlige akuttmedisinske situasjoner og storulykker
• Gjøre etiske vurderinger ved bruk av tvang og tvil om samtykkekompetanse
• Vise kritisk vurderingsevne når det gjelder begrensninger, men også muligheter, som ligger i egne ferdigheter i akuttmedisin
• Kjenne til nytten og problemstillinger rundt bruk av digitale løsninger, inkludert kunstig intelligens, i utredning og behandling av sykdom.

Undervisning og arbeidsform

• Forelesinger
• Casegrupper
• Basisgrupper
• E-læring
• Praktisk klinisk undervisning (PKU)
• Ferdighetstrening
• Skriftlige oppgaver
• Fadderundervisning

Undervisningsformene vi tilbyr er i hovedregel basert på fysisk oppmøte. Begrunnelsen for dette er faglig og profesjonell kompetanseutvikling for studentene i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene i RETHOS-forskriften.

Læring i medisin skjer gjennom interaksjon med underviser og diskusjon med medstudenter. Faget preges av utvikling, ny forskning, refleksjon og kritiske spørsmål - ikke absolutte sannheter. Kliniske avgjørelser innebærer tvil og usikkerhet. Denne kompleksiteten fanges ikke opp gjennom skjerm.

Legeyrket krever fysisk oppmøte, evne til å håndtere kontinuerlig informasjonsstrøm i sanntid, og tett samarbeid med kolleger. Det kreves at du er i stand til å lytte, fortolke og gi tilpasset informasjon til pasienter og arbeidskolleger. Du vil som lege måtte lære å lede andre, samarbeide og selv bli ledet. Undervisningsaktivitetene våre skal gi anledning til å øve på dette under hele studiet.

Sikkerhetsopplæring - integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet på ulike kliniske avdelinger (operasjonsstue, psykiatrisk avd., legekontoret etc.) samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngår både praktisk opplæring og undervisning i relevante lov- og regelverk. Særlig informasjon ved utenlandsopphold