Høst 2026

HIS-3032 Drivkrefter og motkrefter i historia - 10 stp

Ansvarlig enhet

Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap

Emnetype

Emnet inngår i master i historie og lektor 8-13 studieretning historie.

Emnet kan tas som enkeltemne.

Innhold

Emnet tek utgangspunkt i at historiske endringsprosessar sjeldan er lineære eller eintydige. Politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale endringar blir drivne fram av ulike aktørar, strukturar og idear, og møtt av motstand, omkampar og og ønsket om alternative utviklingsvegar. Emnet er realhistorisk og arbeider med omgrepspar som verktøy for historisk forklaring, til dømes sentrum-periferi, elite-folkeleg, urban-rural, modernisering-tradisjon og reaksjon-revolusjon. Emnet gir kompetanse som er relevant for vidare studium og analytisk arbeid på mastergradsnivå, og for historiefagleg formidling og undervisning.

Opptakskrav

Søknadskode 9371 - enkeltemne på masternivå.

Fullført bachelorgrad eller tilsvarande. Bachelorgraden må ha ei faglig fordjupning på minimum 80 studiepoeng i historie. Det blir kravd at minimum 30 studiepoeng av fordjupninga er på 2000-nivå (påbyggingsnivå). (Det blir gitt unntak frå fordjupingspoeng i historie for bachelor i Russlandsstudier. Her er 70 studiepoeng fordjuping tilstrekkeleg som opptaksgrunnlag.).

Det blir stilt eit fagleg minstekrav for opptak på karakteren C (2,5). Karakteren blir berekna som eit vekta gjennomsnitt av alle emne som inngår i opptaksgrunnlaget. Emne med vurderingsuttrykk "bestått" blir ikkje inkludert i utrekninga.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studenten ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten:

har ei avansert forståing av kva som skaper samfunnsendring over tid
har avansert kunnskap om omgrepspar som analytiske verktøy for historisk forklaring
har ei kritisk og sjølvstendig haldning til kjeldemateriale og faglege framstillingar
har inngåande kunnskap til korleis historikarar forklarer samfunnsendringar og om historiefagets metode, tradisjonar og samfunnsmessige eigenart

Ferdigheiter

Studenten:

kan bruke relevante omgrepspar til å forklare historiske endringsprosessar
kan bruk eksisterande teoriar til å analysere samspel mellom historiske aktørar, strukturar og idear
kan gjennomføre ei sjølvstendig, avgrensa framstilling av historiske fenomen eller problemområde ved hjelp av historiefaglege teoriar og i tråd med fagets eigenart
drøfte korleis historiske forklaringar blir bygde opp og avgrensa

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Førelesingar, seminar og sjølvstudium