SOS-2001 Sosiologiske analysemåter - 10 stp

Emnet tar for seg et utvalg sentrale og nyere sosiologiske teorier og begreper og viser hvordan de kan brukes til å analysere sosialt liv fra ulike perspektiver. Teoriretninger som blir presentert, er blant annet funksjonalismen, mikrointeraksjonismen, teorien om rasjonelle valg, konfliktteori, systemteori, kommunikasjonsteori, feministisk teori, poststrukturalisme og nyere sosiologiske samtidsdiagnostikere. Teoretikere studentene vil stifte bekjentskap med, er blant annet Pierre Bourdieu, Erving Goffman, Jürgen Habermas, Dorothy Smith, Michel Foucault og Hartmut Rosa.

Viktige temaer er slike som forholdet mellom individ/samfunn (mikro/makro), funksjon/konflikt og ny/gammel modernitet. Emnet tar videre opp spørsmålet om hvilke vitenskapsteoretiske antakelser teoriene bygger på, hvilke typer spørsmål de mener sosiologer bør stille om samfunnet, og hvilke empiriske analysemåter (metodologier) som følger av teorien. På den måten er emnet rettet mot å vise hvordan sosiologiske teorier er fruktbare for empiriske analyser av samfunnet.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Anbefalte forkunnskaper: SOS-1020 Individ og samfunn, SOS-1002 Sosiologiens klassikere, SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode eller tilsvarende, samt Examen philosophicum.

Søknadskode: 9199 - enkeltemner lavere nivå.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap

Studenten har:

• oversikt over nyere sosiologiske analysemåter og teorier
• kunnskap om sentrale temaer i samtidens sosiologiske teori

Ferdigheter

Studenten kan:

• redegjøre for nyere sosiologiske teorier og deres forklaringspotensial for samfunnsmessige forhold
• begrunne valg av teoretisk tilnærming i empiriske studier
• reflektere kritisk over styrker og svakheter i ulike teoretiske tilnærminger som brukes i sosiologiske analyser
• skille mellom empiri og teori

Kompetanse

Studenten kan:

• anlegge ulike teoretiske perspektiver på sosiale fenomener

Undervisningsspråk er norsk.

Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.

Emnet består av omkring 10 dobbeltimer med forelesning. I tillegg gis det omkring 4 seminarer à 2 timer.

Kvalitetssikring av emnet

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.