HIS-1035 Slekta - den usedvanlige historien om vanlige mennesker - 10 stp

I dette emnet lærer du å ta i bruk livsløpsteori og historisk metode på et avgrenset tema – din egen eller andres slektshistorie. Med den «usedvanlige historien om vanlige mennesker» viser vi hvordan én familie eller slekt er kjernen i den demografiske utviklingen.

Du vil lære å koble de enkelte livsløp til den demografiske overgangen og få øye på de store demografiske linjene bak. Typiske faser i et livsløp er barndom, ungdom, voksenliv og alderdom. Over tid har hendelser som kjennetegner hver fase endret seg. Eksempler kan være alder ved giftermål, andel ugifte, antallet fødsler per kvinne (og mann), barnløshet, alder ved død og hva man døde av. Hendelsene som er nevnt kan likeledes variere avhengig av faktorer som sosial klasse og etnisk tilhørighet.

Du skal identifisere og diskutere spørsmål med historiefaglig relevans og bruke kirkebøker og folketellinger – de klassiske grunnkildene i historisk demografi – med et kildekritisk blikk. Gjennom studiet skal du lage din egen eller andres slektshistorie, og denne skal møtes med historikerens blikk og kildekritiske metode. Du kan velge mellom å studere livsløpene til flere generasjoner (som et familietre), studere livsløpet til ett (eller flere) familiemedlemmer, eller gjøre en dybdestudie i én spesifikk livsløpsovergang for én (eller flere) familiemedlemmer, som for eksempel giftermålet som overgang fra ungdom til voksenlivet.

Emnet vil ta utgangspunkt i det nære (familiehistorie) og gjennom dette utforske en forståelse av individets representasjon, hvor kontinuitet og endring av livshendelser sees i et langt tidsperspektiv.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad.

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

• Ha bred kunnskap om norsk sosialhistorie fra 1800-tallet til 1920.
• Ha god innsikt i sentrale kilder, problemstillinger og fagbegreper innen studiefeltet.
• Ha god forståelse for kildekritikken av kirkebøker og folketellinger.
• God kunnskap om etnisitet og sosiale klasser i livsløpsstudier.

Ferdigheter:

• Finne og sammenstille historiske kilder om egen eller andres slekt, avgrenset til perioden 1800-1920.
• Identifisere og diskutere sentrale kildekritiske spørsmål.
• Evne til å sammenligne den nære familiehistorie med en større sosialhistorisk kontekst, både i tid og rom.

Undervisningsspråket er normalt norsk.

Eksamensspråk er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamensbesvarelser på annet skandinavisk språk eller engelsk. Det må eventuelt avtales med instituttet på forhånd.

Undervisningen er delt inn i fem hovedtema (bolker), som igjen har flere undertema. Det gis videobasert undervisning til hver bolk, normalt to til fire videoer av varierende lengde.

Forelesningene er tilgjengelige gjennom UiTs nettbaserte læringsplattform Canvas. I tillegg blir det lagt ut refleksjonsspørsmål for hvert undertema som er relevant for forelesninger, oppgaveskriving og fordypning.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Studieprogramleder avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.