BYG-2606 Veg- og VA-teknikk - 10 stp

Generell studiekompetanse og Matematikk R1+R2 og Fysikk 1.

Søkere som kan dokumentere ett av følgende kvalifiserer også for opptak:

• generell studiekompetanse og bestått realfagkurs, eller
• bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning, eller
• 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/99 og tidligere studieordninger

*For å få opptak til enkeltemner på grunnlag av Y-veien, må søkeren oppfylle opptakskriteriene for Y-vei til studieprogrammet som emnet inngår i. I tillegg må søkeren oppfylle eventuelle forkunnskapskrav som er spesifisert for det konkrete emnet de søker opptak til. Det gis begrenset studierett til det spesifikke emnet - på samme måte som realkompetansesøkere.

Søknadskode: 9391

Veg

Vegdelen gir en innføring i veg og gateutforming med tilhørende normaler. Det er veglovens § 13 som gjelder for all planlegging og bygging av veger og gater på det offentlige vegnettet. Vegnettet bør utformes slik at både nytt og eksisterende vegnett er best mulig for trafikantene og samfunnets transportbehov. Vegnormalene for vegbygging danner grunnlaget for alle som planlegger, dimensjonerer og bygger veger. Normalene er beregnet på hele det faglige miljøet i Norge. Studentene kan laste ned håndbøkene gratis fra Statensvegvesen sin hjemmeside, vegvesen.no. Det er mulig å følge faget som nettstudent, da alle forelesninger er på Mediasite. Nettstudentene må møte på studiested for å få utført laboratorieøvelsene. Studentene får en innføring i geometrisk utforming av veg og vegens sideareal, vegklasse, dimensjoneringsklasse, vegbredde, linjeføring, kryssutforming. Studentene får også kjennskap til hvilke krav som stilles til sidearealet, dimensjonering av vegens overbygning, krav til bæreevne, materialvalg, underbygning, frostsikring og utkiling.

Kunnskap

Studentene skal etter endt studie:

• Kjenne til «Statens Vegvesens håndbøker» for veg og gateutforming, og vegbygging.
• Kjenne til de overordnende krav og grunnlag for vegutforming.
• Kunne grunnleggende definisjoner og vegteknologi.
• Vite om kravene for materialer og utførelse.
• Kjenne til levetidsfaktor og forsterkningsbehov for eksisterende veger.
• Kunne foreta enkel planlegging av nye veger.
• Kunne foreta dimensjonering av vegoverbygning og frostsikring av veg.
• Ha kjennskap til drift og forvaltningsoppgaver.

Ferdigheter

Studenten

• Kan benytte «håndbok N100» for veg og gateutforming, og «håndbok N200» for vegbygging.
• Skal kjenne til de forskjellige vegtypene, og de forskjellige plantypene (Fylkes/kommunedelplaner, reguleringsplaner).
• Skal kunne foreta en laboratorietest av gitte steinmaterialer, og kjenne til materialkrav for overbygningsmaterialer og hvorfor disse er satt.
• Kan bruke N100 og N200 for prosjektering av gitt vegtype.

Generell kompetanse

Studenten skal kunne prosjektere og beskrive oppbyggingen av en veg, samleveg, fylkesveg og europaveg. Kunne bestemme hvilke masser som kan benyttes i hvilken type veg, og finne telefarlighetsklassen til eksisterende masser, hvor de har kornfordelingsskjema med slemmeanalyse.

VA-teknikk

I de fleste gater og veger i bebygde områder ligger det vann- og avløpssystemer. Dette er en viktig infrastruktur som ikke synes, og som har som oppgaven å forsyne forbrukeren med vann, og ta avløpsvannet i retur og rense dette. Tilgang til hygienisk og bruksmessig godt drikkevann er en grunnleggende forutsetning for liv. Globalt er forsyning av tilstrekkelig og betryggende vann til befolkningen og tilfredsstillende sanitære løsninger to av de største utfordringene. Det dør millioner av mennesker hvert år som følge av vannbårne epidemier eller av vannmangel. Samfunnet har lagt ned store ressurser i å etablere hygienisk sikker og bruksmessig god vannforsyning og en miljømessig god håndtering av avløpsvann. Infrastrukturen for vann og avløp er et av fundamentene for et sikkert og velfungerende samfunn. Vann er verdens viktigste næringsmiddel. VA-teknikk vil gi studentene en innsikt i vannforsyning, avløpshåndtering og utfordringer med overvann.

For vannforsyning får studentene kunnskap om oppbygging av systemet, valg av kilde, renseanlegg, forsyning, vannforbruk, fordelingsnett, sikkerhet, metoder for vannbehandling og brannvann. Dimensjonering av rørsystemer i forhold til både kapasitet og trykkforståelse er en betydelig del av dette.

For avløpssystemet skal studentene få kjennskap om fellessystem og separatsystem, klimaendringer og effekter av dette. Dimensjonering av rør i forhold til selvrensing og kapasitetsvurderinger. Det gis og innføring i klimaendringers effekt på rørsystemer og hvilke konsekvenser dette medfører. Videre får studenten innsyn avløpsrenseteknikker og resipientvurdering.

Kunnskap

Studentene skal etter endt studie:

• Kjenne til de krav til drikkevannsforskriften setter til kvaliteten på drikkevannet.
• Distribusjon av forsyningsvann, og tilhørende elementer.
• Innsamling og handtering av spillvann og overvann, med tilhørende elementer
• Kunne dimensjonere et ledningsnett for vannforsyning og avløpsvann, samt vite forskjell på selvfallsledninger og trykkledninger.
• Kjennskap til ulike rensemetoder for avløpssystemer.
• Enkel beregning av overvannsmengder.

Ferdigheter

Studenten

• Skal kunne foreta en analyse av drikkevannet opp mot de krav som står i drikkevannsforskriften.
• Vite at de fleste kommuner har sin egen «VA-norm», og her er de retningslinjer som kommunen legger til grunn for prosjektering av VA-anlegg.
• Kan beregne vannmengden inn til et boligfelt, ivareta brannvann, og lese topografien for området.
• Skal kunne beregne fall på avløpsledninger, og dokumentere at de oppnår selvrens.
• Kan fremskaffe opplysninger om nedbørsmengden for et gitt område

Generell kompetanse

Studenten kan gjennomføre en beregning og prosjektering av et vann- og avløpsanlegg for et boligområde, både nytt og eksisterende. Uavhengig av hvilken kommune «prosjektet» er i.

Studentene skal tilegne seg kompetanse og ferdigheter gjennom forelesninger, studie av pensumslitteratur og eventuell støttelitteratur, arbeid med oppgaver og innleveringer, laboratoriearbeid, befaringer, og veiledning. Gjennom veiledning til medstudenter i gruppearbeider. Alt av forelesningsmateriell gjøres tilgjengelig på Canvas. Løsningsforslag til oppgaver bli lagt ut og tilbakemelding på innleveringer gitt. Det er lagt opp til inntil 9 obligatoriske laboratoriske øvinger. Det skal leveres inntil 4 øvinger i VA-fagdelen og inntil 5 øvinger i veg-delen av faget. Det skal i tillegg utarbeides en laboratorierapport for begge fagdelene.

I VA-teknikk er det analyse av en vannprøve, prøven kan være hentet fra en brønn, bekk etc. Det blir sett på vannkvalitetsparametere og krav til disse.

Følgende parametere i drikkevannsforskriften skal analyseres:

• pH
• Ledningsevne
• Turbiditet

I veg-teknikk er det følgende laboratorieøving som skal gjennomføres:

Fargetall for veg-delen skal studentene få kjennskap til materialkrav og noen testmetoder for stein og pukkmasser som skal undersøkes/testes etter Statens vegvesen håndbok R210 laboratorieundersøkelser.

• Bestemmelse av flisighetsindeks (flakindeks)
• Los Angeles-metoden
• Møllemetoden
• Micro Devall
• Kornfordeling