Skriv ut Lukk vindu


 

Vår 2025

PSY-2584 Helsepsykologi - 10 stp


Ansvarlig enhet

Institutt for psykologi

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp på Profesjonsstudiet i psykologi og kan derfor ikke tas som enkeltemne.

Studiepoengreduksjon

PSY-2580 Helse og samfunnspsykologi 3 stp

Innhold

Helsepsykologi er et multi-disiplinært fag som omfavner

a) helsevitenskapelig kunnskapsproduksjon og praksis knyttet til behandling eller rehabilitering av pasienter med somatiske/psykiatriske diagnoser hvor helsepsykologiske tilnærminger kan bedre pasientens helse, tilfriskning, velvære og mestring bedre enn ordinære behandlingstilnærminger alene, b) forståelse av hvordan sykdom kan påvirke individets trivsel, velvære og mestring, c) identifisering av helseproblemer og konsekvenser av disse, forebyggende eller helsefremmende tiltak rettet mot definerte populasjoner, og d) hvordan samfunnsmessige kontekstuelle faktorer kan ha betydning for tilfriskning eller helse på ulike nivå. Emnet gir en innføring i helsepsykologi som fagfelt, modeller for sammenhenger mellom biologiske, psykologiske, sosiale og samfunnsmessige faktorer og hvordan samspillet påvirker mental og somatisk helse, i tillegg til utvalgte klinisk helsepsykologiske tilnærminger og vitenskapelige tilnærminger til kartlegging av helseproblemer, forebygging eller helsefremming. Emnet tar utgangspunkt i noen utvalgte helseutfordringer, eks. hjerte/kar, smerteplager, fedme eller kreftsykdommer, og belyser hvordan samspillet mellom psykologiske, biologiske, sosiale og samfunnsforhold kan innvirke på helseproblemer, sykdom eller tilfriskning.

Emnet fokuserer videre på hvordan og med hvilke metoder man kan identifisere risiko- og ressursfaktorer, forebygge helseproblemer, iverksette tiltak som er helsefremmende eller bidrar til mestring av sykdom. Metoder og intervensjoner vil kunne rettes mot ulike nivå fra individ, gruppe til samfunnsbaserte varianter som for eksempler kommunalt baserte tiltak rettet mot bestemte grupper.


Obligatorisk forkunnskapskrav

PSY-1606 Profesjonsforberedende emne IV, PSY-1704 Kultur og samfunnspsykologi, PSY-1705 Social Psychology, PSY-1706 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Hva lærer du

Etter fullført emne skal studenten

Ha kunnskaper som:

• ha oversikt over hvordan psykiske og somatiske helseproblemer kan forebygges, og med hvilke midler man kan nå målsettinger for bedre helse eller livskvalitet i en gitt befolkning. • ha avansert kunnskap om hvordan biologiske, psykologiske, sosiale, sosioøkonomiske, kulturelle, samfunnsmessige og fysiske faktorer samvirker i å hemme eller fremme menneskers helse, utdanning, arbeidsdeltakelse og levekår, bedringsprosesser eller livskvalitet. • ha bred kunnskap om etiske, epidemiologiske og helseøkonomiske begrunnelser for universelle, selektive og indikerte helsefremmende eller forebyggende tiltak • ha kunnskap om klinisk helsepsykologiske problemstillinger og tilnærminger knyttet til somatiske sykdommer, så som kartlegging, utredning, rådgivning og mulige psykologiske tiltak utover de ordinære tiltak. • ha innblikk i hvordan en helsepsykolog kan inngå i og samarbeide med tverrfaglige team.

Ha ferdigheter som:

• kunne analysere og kritisk vurdere forskning/kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, og selvstendig anvende relevante metoder eller arbeidsformer på ulike intervensjonsnivåer som også kan inkludere kommunalt/nasjonalt samfunnsnivå.

• kunne anvende vitenskapelig baserte metoder for å identifisere mennesker med sosiale og helsemessige problem. • kan benytte kunnskap om psykisk og somatisk helse og kognitiv fungering til å kartlegge ressurser og risikofaktorer i en bestemt populasjon. • Kunne identifisere og analysere sentrale årsaksdrivere til angitte helseutfordringer/-problemer, og begrunne valg av helsefremmende eller forebyggende tiltak på egnet nivå.

Ha generell kompetanse om: • forstå aktuelle fag- eller forskningsetiske problemstillinger knyttet til helse- og velferdspolitiske føringer i helsefremmende eller forebyggende arbeid. • kunne redegjøre for ulike måter brukere og borgere kan medvirke til, eller delta i utviklingen av tiltak ment å treffe målgruppen for tiltaket. • kunne analysere implikasjonene av og komme med løsningsforslag på helseproblemer i en befolkning, eks. foreslå studier for å forstå hva problemet består i, hvilke målgrupper problemet eksisterer i, avklare atferd relatert til problemet, identifisere underliggende mekanismer eller motiver for atferden. • Kunne kommunisere omkring faglige gitte problemstillinger med fagfeller eller allmennheten på en opplysende måte om helsefremmende eller forebyggende tiltak, herunder gjennom å skaffe seg erfaringer i presentasjonsteknikk.


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Undervisning

Undervisningen består av ordinære forelesninger knyttet til overordnete temaer som helsepsykologiske/biopsykososiale modeller, metoder for forebygging og helsefremming, samt utvalgte kliniske helsepsykologiske tilnærminger ved somatiske helsetilstander, eks. kroniske smerter, hjertesykdom eller kreftsykdom. Emnet inkluderer i tillegg et obligatorisk arbeidskrav hvor studentene skal jobbe aktivt med oppgitte fagrelevante oppgaver i grupper. Gruppene organiseres og gjennomføres som workshops. Studentene administrerer fremdriften i gruppene selv. Faglærerne vil fasilitere arbeids-/gruppeprosessen, være tilgjengelig for spørsmål, gi råd eller drøfte kliniske/etiske problemstillinger knyttet til oppgaven. Hver gruppe består av 3 til 4 studenter. Oppgavene oppgis av faglærerne og spenner over temaer knyttet til primærlitteraturen om klinisk helsepsykologi (eks. bestemte kliniske problemstillinger ved kroniske smerter, kreft- eller hjertesykdom), utredning eller kartlegging av helsestatus, risiko- og ressursfaktorer, eller med kasusbaserte oppgaver knyttet til forebygging, helsefremming eller helsepsykologiske vitenskapelige tilnærminger/metoder. Gruppa skal identifisere hva vesentlige faglige bidrag kan være, drøfte etiske fagetiske eller forskningsetiske problemstillinger, identifisere og vurdere relevante arbeidsmetoder for utredning, kartlegging eller psykologisk veiledning, behandling eller andre vitenskapelige begrunnede tiltak. Gruppa skal presentere resultatet av dette arbeidet for medstudentene og faglærerne. Disse presentasjonene representerer en forberedelse på og en øving i å kommunisere med fagfeller omkring faglige gitte problemstillinger på en opplysende måte.