SPL-3005 Planlegging og demokrati - 10 stp

Fra gammelt av har planlegging vært en ekspertbasert styringsform, men i dag er all offentlig planlegging forankret i demokratiske prinsipper. Den demokratiske styringa av planprosess og planinnhold utfordres imidlertid på ulike måter, og i dette emnet vil studentene møte ulike planteoretiske forsøk på å gripe denne kompleksiteten. I dag finnes det ikke ett dominerende planleggingsparadigme.

Planlegging er ingen rasjonell og verdifri virksomhet basert på vitenskapelig kunnskap, men snarere innvevd i prosesser av formell politikk og (uformell) makt. Planleggingsteorien er derfor blitt mer opptatt av planlegging som "governance", som arena for interessekamp, forankret i ulike typer institusjonelle tyngdepunkt, men også med et potensiale for kommunikativ samhandling og meningsproduksjon.

Felles for alle teorier om planlegging er deres nære forhold til handling og praksis. I det vi kan kalle for en postmoderne planleggingsteori står det refleksive perspektivet sentralt. Planlegging har vokst frem og fått legitimitet som en problemløsende virksomhet. Denne legitimiteten er svekket; et mer fragmentert mønster har vokst fram, samtidig som behovet for sammenfattende grep og strategier på ingen måte er blitt mindre i vår tid.

Avlagt bachelorgrad i samfunnsplanlegging og kulturforståelse eller bachelorgrad hvor en fordypning på minimum 80 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige emner inngår, eller tilsvarende. Fordypningen skal inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000-nivå (påbyggingsnivå) eller tilsvarende. Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C, som regnes ut fra et gjennomsnitt av karakterer i fordypningsemnene.

Søknadskode 9371.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap:

Studenten har:

• en grundig, men løsningsorientert forståelse av de dilemmaer som oppstår i forholdet mellom fagkunnskap og demokratiet i planprosesser.
• kunnskap om ulike demokratiforståelser og kunne relatere disse til klassiske og nyere planleggingstyper og plantradisjoner.

Ferdigheter:

Studenten kan:

• være i stand til å analysere demokratiaspektet ved planer og planprosesser gjennom ferdigheter i å avdekke sider ved planprosesser som kan virke ekskluderende og forhåndsdefinerende.

Kompetanse:

• kunne utlede sammenhengen mellom planlegging og demokrati og deres underliggende vitenskapsteoretiske premisser.

Undervisningsspråk er norsk.

Det er vanligvis mulig å besvare eksamen på norsk, svensk og dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller engelsk oppgavetekst rettes til Institutt for samfunnsvitenskap.

Forelesninger og seminar: 10 dobbelttimer forelesning og 10 enkelttimer seminar.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.