MED-2501 Medisin 2. studieår - 60 stp

Emnet består av 8 delemner (2.1-2.8):

• 2.1 VITEN
• 2.2 Reproduksjon, embryologi og genetikk
• 2.3 Sykehistorie og klinisk undersøkelse
• 2.4 Bevegelse
• 2.5 Valgfri fordypning 1 (VITKOM 2)
• 2.6 Sanser og nervesystem 1
• 2.7 Mentale funksjoner 1
• 2.8 Profesjonell kompetanse (PROFKOM 2)

Hoveddelen av undervisningen i dette emnet er i likhet med første studieår rettet mot å gi studentene grunnleggende kunnskaper i humanbiologiske fag som fysiologi, anatomi, cellebiologi og patologi. Samtidig er emnet utgangspunktet for læring om helseproblemer som kan oppstå samt om det syke mennesket.

Studentene går videre i klinisk undervisning, og vekten forskyves fra gjenkjenning av det normale til også å identifisere patologiske funn. Studentene lærer flere enkeltundersøkelser av organsystemer. Studentene introduseres for grunnbegreper innen epidemiologi og forebyggende medisin, og lærer om vitenskapelig metode, kunnskapshåndtering og mer avansert statistikk. Studentene skal kunne nevne hvordan faktorer som kultursensitiv kommunikasjon, fordommer, diskriminering og rasisme vil kunne påvirke folkehelsen, for eksempel hos den samiske urbefolkningen. Det er satt av tid til faglig fordypning i selvvalgt tema der studenten kan velge mellom ulike tilbud fra fagmiljøene. For noen studenter vil denne fordypningsperioden representere den første forberedelse til masteroppgaven som skrives i 5. studieår. MED-2501 har som MED-1501 relativt større fokus på det teoretiske og epistemologiske grunnlaget for sykdom og helse sammenlignet med de senere studieårene.

Etter gjennomført MED-2501 skal studenten kunne:

Kunnskaper

• Grunnleggende kunnskap om medisinsk forskningsmetode og kunnskapshåndtering belyst med eksempler fra epidemiologi, smittevern, forebygging, folkehelse og klinisk medisin (2.1)
• Kjenne til prinsipper og problemstillinger rundt bruk av digitale løsninger og teknologi i pasientbehandlingen.
• Beskrive reproduksjonsorganers normale anatomi og fysiologi, gjøre rede for human befruktning, embryoutvikling, hyppige misdannelser, samt beskrive metoder og lovverk knyttet til reproduksjonsteknologi og utredning av genetisk sykdom (2.2)
• Grunnleggende kunnskap om overflateanatomi og kjenne til anatomi relevant for spesifiserte undersøkelser av øye, nervesystemet, bevegelsesapparatet og øre/nese/hals (2.3)
• Kunne redegjøre for anatomi, fysiologi, patologi, biokjemi, mikrobiologi og farmakologi tilhørende bevegelsesapparatet (2.4)
• Kunne formulere en problemstilling i et selvvalgt fagfelt, og belyse denne i en kort prosjektbeskrivelse. Litteratursøk, systematisering av innsamlet litteratur samt bruk av referanser skal inngå i dette (2.5)
• Gjøre rede for nervesystemets og sanseorganenes (inkludert øvre luftveier/gastrointestinaltraktus) normale oppbygging og funksjon, og identifisere

symptomer og tegn på sykdomsprosesser som kan ramme disse organsystemene (2.6)

• Kunne beskrive eller gjøre rede for årsaker, forebygging, symptomer/diagnostikk og

behandling av de vanligste psykiske lidelser man kan møte i allmennpraksis (2.7)

• Studenten skal kunne beskrive innhold i pasientsentrert kommunikasjon i kliniske konsultasjoner, og herunder kjenne betydningen av pasientautonomi og samtykke

(2.8)

• Ha bred kunnskap om hvilken betydning kultur og språk har for kommunikasjon og samhandling

Ferdigheter

• Anvende verktøy for kvantitativ og kvalitativ analyse samt tolkning av resultater som grunnlag for kunnskapsbasert læring og praksis om forhold knyttet til helse, sykdom og død (2.1)
• Identifisere strukturer og hyppige misdannelser i forhold til de overnevnte kunnskapsmålene og diskutere mulige bakenforliggende årsaker, samt identifisere potensielle samarbeidspartnere allmennlegen kan benytte ved utredning av genetisk sykdom (2.2)
• Kunne undersøke og vurdere spesifiserte tilstander i øye, nervesystemet, bevegelsesapparatet og øre/nese/hals (2.3)
• Ta opp anamnese og gjøre enkle kliniske undersøkelser av pasienter med sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, samt identifisere sykelig tilstander i bevegelsesapparatet i forhold til de overnevnte kunnskapsmålene og diskutere mulige bakenforliggende årsaker (2.4)
• Kunne skrive en strukturert rapport etter mal, og presentere rapporten (2.5)
• Oppta anamnese og utføre nevrologisk undersøkelse, enkel synsundersøkelse og vanlig øre-nese-hals undersøkelse (2.6)
• Kunne ta opp en adekvat sykehistorie hos pasienter med vanlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet og kunne anvende enkle psykometriske instrumenter i utredning (2.7).
• Studentene skal kunne anvende ferdigheter i kliniske konsultasjoner som på en strukturert måte får fram både det medisinske problemet og pasientens perspektiv (2.8)

Generell kompetanse

• Oppnå en åpen og kritisk holdning til vitenskapelig dokumentasjon for klinisk og forebyggende praksis fundamentert på kunnskapsbasert læring (2.1)
• Vurdere hvilke pasienter og hvilke pårørende som skal kunne bli tilbudt genetisk utredning i henhold til norsk lovgivning og diskutere risikoaspekter i tilknytning til genterapi og bruk av dette innen klinisk genetikk (2.2)
• Bruke grunnleggende verktøy for å ta opp en strukturert sykehistorie og gjennomføre enkle undersøkelser av noen akutte tilstander (2.3)
• Se sammenheng mellom ulike livsstilsfaktorer, skader eller sykelige tilstander og plager i bevegelsesapparatet, samt analysere og syntetisere informasjonen til tentative diagnoser og forslag til videre utredning og behandling med vurdering av risikoaspekter ved ulike behandlingsalternativer (2.4)
• Forstå hvordan kunnskap genereres, samt kunne reflektere omkring observasjoner og erfaringer i forhold til et valg etablert fagfelt (2.5)
• Anvende kunnskap i normal anatomi og funksjon til å forstå sykdomsutvikling, diagnostikk og behandling av sykdommer i nervesystemet, øye og øre-nese-hals (2.6)
• Kunne møte pasienter empatisk og respektfullt som grunnlag for relasjonsetablering, og kunne anvende etablert kunnskap om årsak, diagnostikk og behandling på en måte som ivaretar den enkelte pasient (2.7)
• Studentene skal vise respekt for pasientens autonomi i kliniske konsultasjoner og kunne drøfte hvordan legen kan vareta pasientens integritet i møte med helsevesenet (2.8)

Undervisning og arbeidsform

• Forelesinger
• Casegrupper
• Basisgrupper
• Laboratoriearbeid og -journaler
• E-læring
• Ferdighetstrening
• Gjennomgang av anatomiske og patologiske makropreparater
• Klinisk praksis og samtale med pasient
• Skriftlige oppgaver

Sikkerhetsopplæring - integrert i undervisningen vil være opplæring i sikkerhet for studenten selv og andre. Dette omfatter sikkerhet i laboratoriet og på ulike kliniske avdelinger (operasjonsstue, psykiatrisk avd., legekontoret etc.) samt hygiene, datasikkerhet og pasientsikkerhet. I dette inngår både praktisk opplæring og undervisning i relevante lov og regelverk. Særlig informasjon gis studenter som skal ta et utenlandsopphold.

Praksis - Kortvarig utplassering ved legekontor (2-3 dager).