FIL-2034 Demokrati og politikkutforming - 10 stp

Emnet reiser både grunnleggende spørsmål ved demokratiets natur, virkemåte og legitimitet, samt mer konkrete spørsmål angående politikk-utforming.

Emnet undersøker ulike teorier om demokrati, så som summerende, forhandlende, epistemiske, deliberative, agonistiske og representative teorier. Vekten kan være på utvalgte utfordringer eller problemer for demokratiet, slik som flertallets tyranni, populisme, «fake news», spørsmål om rettslig overprøving av demokratisk fattede vedtak, eller minoritets-, urfolks- og kjønnsproblematikker. I tillegg kan emnet fokusere på tema som ligger i skjæringspunktet mellom filosofi og offentlig politikk, slik som rettferdiggjørelsen av politiske inngrep og farer forbundet med politisk overstyring.

Et sentralt anliggende for emnet er å forholde seg til den konkrete politikkutformingen som foregår i et demokrati. Her vil emnet tematisere lokalt, nasjonalt eller globalt relevante tema med siktemål om å anvende politiskfilosofisk teori og refleksjon på konkrete tilfeller. Dette kan være tilfeller som hvorvidt en kan bruke sukker- og fettavgifter for å fremme god helse, om hva hensikten med straff og andre rettslige represalier er, om den sosiale effekten av å innføre en grunnleggende borgerlønn til alle er gunstig, om det er legitimt å benytte påtvunget arbeid i arbeidsformidling eller om hvor de rettslige grensene for seksuell trakassering bør trekkes.

Pensum: 600-800 sider

Etter bestått emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Forståelse av nøkkelbegreper i demokratiteori og relaterte tema.
• Oversikt over sentrale teorier og teoritradisjoner i demokratiteori, så som summerende, forhandlende, epistemiske, deliberative, agonistiske og representative modeller.
• Innsikt i anvendt politiskfilosofisk metodologi.

Ferdigheter og kompetanse

Studenten kan:

• Kritisk analysere og vurdere aktuelle utfordringer i politikk og samfunn med utgangspunkt i demokratiteori og annen relevant politisk teori fra pensum.
• Vurdere styrker og svakheter ved ulike teoretiske modeller av demokrati.
• Analysere og reflekterer over hvilken moralsk eller politisk betydning demokratiet og ulike modeller av demokratiet har.

Kompetanse

Studenten kan:

• Forholde seg til politiske tematikker som inkluderer både institusjonelle og normative aspekter.
• Indentifisere antagelser, argumenter og konklusjoner i politiske påstander og posisjoner.
• Evaluere og kritisere komplekse politiske argumenter, kunne avklare deres konsekvenser og formulere moteksempler.

Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.

Emnet har minst én utflukt eller ekskursjon per semester.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.