FIL-2032 Moralpsykologi - 10 stp

Moralpsykologi er et område i filosofien som defineres dels av den filosofiske relevansen av nyere empirisk forskning i kognisjonsvitenskapene og dels av mer tradisjonelle filosofihistoriske bidrag. I snever forstand er moralpsykologien et studium av moralsk karakter, psykologi og utvikling, men det er vanlig i dag å forstå moralpsykologien mer vidt forstått som også å dekke forbindelsene som finnes mellom etikk, psykologi og bevissthetsfilosofi mer generelt. Emnet kan derfor både inneholde rent filosofiske tilnærmingsmåter til moralpsykologien, men også mer tverrfaglige og empirisk orienterte tilnærmingsmåter.

Som disiplin er moralpsykologien interessant både i seg selv og fordi den potensielt har en rekke praktiske konsekvenser. Å forstå hva det er som bestemmer, forklarer eller inngår i våre moralske bedømmelser, motivasjon, karakter og handlinger er fascinerende i seg selv, men slik moralpsykologisk kunnskap vil også kunne være med på å forme utdanning, oppdragelse og politisk relevante bestemmelser. Slike funn kan for eksempel brukes til å bringe frem god adferd og minimere dårlig.

Et annet viktig bidrag fra moralpsykologien er at den kan bidra til å vurdere ulike konkurrerende etiske teorier. Det er for eksempel stadig mer enighet om at en etiske teori, enten i normativ etikk, metaetikk eller anvendt etikk, har et forklaringsproblem dersom den er uforenelig med moralpsykologiske teorier og funn. Emnet vil derfor være ekstra oppmerksom på relevansen av de moralpsykologiske teoriene og funnene for andre teorier og områder i etikk.

Viktige tema for emnet kan være forståelsen av moralske bedømmelser, moralsk refleksjon og tenkning, moralske følelser, moralsk uenighet, moralsk motivasjon, moralsk aktørskap, viljessvakhet samt moralsk karakter og dygd. Andre tema kan være identitet og integritet, selvrespekt og meningsfullhet, diskusjonen om psykologisk altruisme kontra egoisme, forholdet mellom aktørskap og moralsk ansvar, fri vilje, samt feministisk moralpsykologi eller omsorgsetikk.

Pensum: 600-800 sider

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag)

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Detaljert kunnskap om sentrale debatter, tema og forskningsresultater i moralpsykologi, om emner som aktørskap, ansvar, psykologisk motivasjon, moralske følelser, karakter, tenkning og bedømmelser.
• Inngående forståelse av forholdet mellom moralpsykologi og andre områder i filosofien, så som metaetikk, normativ etikk og anvendt etikk.
• Kjennskap til sentrale tekster i moralpsykologiens historie.
• Dyptgående kunnskap om sentrale metodologiske innfallsvinkler i moralpsykologi med særlig fokus på tverrfaglig og relevant empirisk forskning.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Kritisk analysere og vurdere de sentrale moralpsykologiske tekstene som emnet legger opp.
• Se relevansen av moralpsykologiske spørsmål og tema for andre områder i etikk, så som normativ etikk, anvendt etikk og metaetikk.
• Vurdere og ta stilling til sentrale teorier i moralpsykologi i forhold til relevante empiriske resultater.
• Forsvare og utvikle posisjoner i den moralpsykologiske debatten der man særlig tar i bruk relevante empiriske data.

Kompetanse

Studenten kan:

• Kritisk vurdere og analysere argumenter i andre sammenhenger i lys av moralpsykologiske teorier og funn.
• Anvende moralpsykologiske teorier og funn på andre områder i filosofi, så som politisk filosofi, normativ etikk, metaetikk, metafysikk og bevissthetsfilosofi.
• Forklare sentrale tema og teoretiske begreper til både spesialister og ikke-spesialister.
• Vurdere kritisk sine egne moralpsykologisk relevante oppfatninger og meninger.
• Se relevante sammenhenger mellom filosofi og empirisk forskning, og vite hvordan en ved hjelp av tverrfaglig forskning kan bruke empiriske resultat sammen med abstrakt filosofisk refleksjon.

Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.