FIL-2033 Sosialfilosofi - 10 stp

Sosialfilosofi tar for seg spørsmål av følgende type: Hva vil det si at mennesket er et «sosialt dyr»? Hvilken rolle spiller sosiale relasjoner for vår evne til å fungere som individer og samfunn, samt vår evne til å danne korrekte eller gode oppfatninger av virkeligheten? Hvordan innvirker sosiale dynamikker og strukturer på vår identitetsdannelse, og hvordan betinges moralske, politiske, samfunnsmessige, kulturelle og epistemiske danningsprosesser av sosiale forhold og institusjoner?

Emnet fokuserer særlig på spørsmål relatert til følgende to emneområder:

(1) Sosialepistemologi: Her behandles spørsmål knyttet til mennesket som epistemisk, dvs. som kunnskapsbærende og kunnskapsproduserende subjekt og aktør. Hva er de sosiale, politiske og moralske betingelsene for å være en fullverdig epistemisk aktør og kunnskapsbærer i samfunnslivet? Her kan tema som epistemisk vitnesbyrd, epistemiske strukturer, epistemisk demokrati, gruppeepistemologi og epistemisk urett, spørsmål om gruppers og selskapers status som epistemiske aktører, samt produksjon av kunnskap og innsikt i samfunnslivet generelt stå sentralt.

(2) Sosialkritikk: Her fokuseres emnet kritisk på faktiske forhold og utviklinger i moderne samfunn, herunder politiske, kulturelle, ideologiske, sosioøkonomiske, eller moralske tendenser og dynamikker. Her kan tema som politisk populisme, sosial fremmedgjøring, sosial makt, forringelse av sosiale relasjoner, kulturindustriens utvikling (kunst, film, teater eller også sexindustrien), ekskludering eller marginalisering av minoriteter, rasisme, kjønnsulikhet, eller andre sårbare grupper stå sentralt. Målet med sosialkritikken er ideelt sett å kritisere og endre rådende maktstrukturer i samfunnet.

Pensum: 600-800 sider

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Forståelse av sentrale emner i sosialepistemologi og sosialkritikk, så som epistemisk urett, epistemiske grupper og gruppedynamikk, epistemisk demokrati, klasse, kjønn, politisk populisme, sosial fremmedgjøring, sosial makt, kulturindustri, samt ekskludering og marginalisering.
• Inngående kunnskap om og forståelse av utvalgte sentrale teorier og teoritradisjoner, så som kritisk teori og Frankfurterskolen, feministisk teori, diskursetikk, deliberativ teori, talehandlingsteori, eller poststrukturalisme.
• Kjennskap til ulike metoder i sosialfilosofi, så som bruken av samfunnsvitenskapelige teorier, data og funn, og av hvordan disse metodene skiller seg fra metoder i andre filosofiske disipliner.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Forstå og anvende viktige begreper og distinksjoner i sosial epistemologi, sosial kritikk og relaterte områder.
• Analysere og reflektere over aktuelle samfunnsproblemer i lys av sosialfilosofiske teorier og begreper.

Kompetanse

Studenten kan:

• Trekke ut de viktigste sosialfilosofiske begreper og argumenter fra komplekse tekster.
• Evaluere og kritisk diskutere implikasjonene i et sosialfilosofisk argument eller posisjon.
• Presentere og i et klart språk formidle argumenter og kritikker av sosialfilosofiske posisjoner.

Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.

Undervisningen inkluderer studentaktive forelesninger, gruppearbeid, muntlige presentasjoner, skriveøvelser og diskusjoner i plenum.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.