Høst 2022

FAR-2205 Infeksjonsbiologi og immunologi - 10 stp

Ansvarlig enhet

Institutt for farmasi

Emnetype

Emnet er forbehold studenter på bachelor i farmasi og kan ikke tas som enkeltemne.

Innhold

Kurset skal gi en innføring i basal infeksjonsbiologi med fokus på mikrobiologi og immunologi. Sentralt i kurset er beskrivelse av de ulike funksjonelle gruppene av antibiotika og deres virkningsmekanismer. I bakteriologi gis det utvidet kunnskap om vert-mikrobe interaksjoner som har innvirkning på smitte og patogenese. Studentene får innføring i immunologiske prinsipper for vaksiner og immunterapi. Studentene får også innføring i mikrobiell evolusjon og utvikling av antibiotikaresistens. Hovedfokuset er på den humane vert, med innføring i vanlige infeksjonssykdommer og deres epidemiologi, men det gis også innføring i relevante infeksjonssykdommer hos dyr inkludert medikamentell behandling av disse.

Opptakskrav

Obligatoriske forkunnskapskrav:

Alle emner på første studieår av bachelor i farmasi må være bestått (FAR-1101 og FAR-1201, FAR-1302, HEL-0700, KJE-1001).

Obligatorisk forkunnskapskrav

FAR-1101 Farmasi grunnemne, FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi, FAR-1302 Farmasøytisk organisk kjemi, FAR-1401 Fysikalsk farmasi, HEL-0700 Samhandling, etikk og grunnleggende akademiske ferdigheter i helse– og sosialfag., KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi

Hva lærer du

Etter å ha bestått emnet har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

Kan gjøre rede for sentrale begreper innen infeksjonsbiologi og infeksjonsepidemiologi.
Kjenner til ulike typer humanpatogene mikrober og hva som kjennetegner disse som organismer og infeksjonene de forårsaker.
Har kjennskap til sentrale epidemiologiske trender for bakterielle og virale infeksjonssykdommer i Norge og verden for mennesker og dyr.
Har gode kunnskaper om oppbyggingen av det humane immunforsvaret og hvordan det aktiveres.
Har gode kunnskaper om prinsippet for vaksinering og ulike typer vaksiner.
Kan gjøre rede for sentrale typer immunterapi og prinsippene for disse.
Har kunnskap om antibiotikabruk i human og veterinær medisin.
Kan gjøre rede for struktur og virkningsmekanisme for de ulike grupper av antibiotika.
Kan forklare hvordan antibiotikaresistens oppstår inkludert resistensmekanismer og få oversikt over kjente faktorer som påvirker resistensutvikling og spredning av antibiotikaresistens.
Kan gjøre rede for aktuelle metoder for identifisering av bakterier og (antibiotika)resistenstesting.
Kjenner til og kunne redegjøre for infeksjoner hos dyr, inkludert zoonoser og medikamentell behandling av disse.

Ferdigheter:

Kan, ved hjelp av fagterminologi, beskrive sentrale sammenhenger innen infeksjonsbiologi ved å koble sammen biologien til både vert og mikrobe, infeksjonsmekanisme og behandling.
Kan tolke og forklare eksperimentelle data fra (antibiotika)resistens testing.
Kan anvende faglige kunnskaper for å forebygge smitte og utvikling av antibiotikaresistens.
Bidrar til hensiktsmessig forvaltning av antibiotika for å bevare effekten av antibiotika så lenge som mulig.

Generell kompetanse:

Kan relatere infeksjonsbiologi til farmasøytiske problemstillinger.
Kan formidle sin forståelse av infeksjonsbiologi og immunologi ved bruk av fagterminologi, muntlig og skriftlig.
Kan beskrive både "One Health" perspektivet og personalisert medisin i konteksten infeksjonssykdommer og immunterapi.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk er norsk

Undervisningen foregår på norsk/svensk/dansk eller engelsk.

Eksamensspråk er norsk

Undervisning

Forelesninger

Seminarer

Obligatorisk laboratoriekurs.