Høst 2022

HEL-3160 Vitenskapsteori for helsefag - 10 stp

Ansvarlig enhet

Institutt for helse- og omsorgsfag

Emnetype

Emnet er forbeholdt studenter som har studierett ved ett av IHOs helsefaglige mastergradsprogram. Emnet kan ikke tas som enkeltemne

Innhold

Emnet fokuserer på ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og grunnlagstenkningens betydning for å forstå og undersøke helsefaglig praksis og forskning. Målet er å hjelpe studentene til kritisk analytisk tenkning der helsefaglige problemstillinger og forskningsspørsmål ses i sammenheng med grunnleggende oppfatninger av virkeligheten og hvordan vi kan tilegne oss kunnskap om den. Etisk teori knyttes til drøfting av fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis. Gjennom empiriske eksempler belyses betydninger av perspektivmangfold i helse- og omsorgspraksiser og forskning.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

avansert kunnskap om sentrale vitenskapsfilosofiske begreper
inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske posisjoners relevans og funksjon for helsefaglig praksis og forskning
inngående kunnskap om forholdet mellom vitenskapelig kunnskapsproduksjon, etikk og politikk

Ferdigheter

kritisk analysere helsefaglige problemstillinger ved hjelp av teori introdusert i emnet
kritisk analysere forskningsartikler og faglitteratur
analysere og forholde seg kritisk til verdigrunnlaget for kunnskapsutvikling og -anvendelse i helsefaglige praksiser

Generell kompetanse

beherske sentrale begreper og uttrykksformer innen vitenskapsteori
anvende perspektivmangfold for å belyse, drøfte og formidle faglige synspunkter og argumenter i helseforskning
diskutere etiske og politiske aspekter ved kunnskapsutvikling og -anvendelse i helsefaglige praksiser
analysere forbindelser mellom teoretiske perspektiver og tilnærmingsmåter i helsefaglige praksiser
identifisere og diskutere teoretiske perspektiver slik de kommer til uttrykk i faglitteratur, forskning og yrkesutøvelse

Undervisnings- og eksamensspråk

Det blir i hovedsak undervist på norsk. Samisk språk kan benyttes der alle forstår samisk. Andre skandinaviske språk og engelsk kan benyttes.

Eksamensspråket er norsk. Studenter kan søke om å få oppgavesett og/eller besvare eksamen på et annet språk enn det som er fastsatt i emnebeskrivelsen jf. Forskrift om studier og eksamener § 20.

Undervisning

Emnet består av forberedende selvstudier, en to ukers samling og påfølgende selvstudier fram til innlevering av eksamensoppgave. Samlet arbeidsmengde er beregnet til 250-300 timer.

Undervisningsformer i samlingen er forelesninger og seminarvirksomhet med studentframlegg. Forelesningene skal gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå sammenhenger mellom emnets teori/pensum og praksis.

Seminar og gruppearbeid forutsetter studentengasjement og legger vekt på å utvikle studentenes evne til å forstå og formidle faglige problemstillinger.

Det er obligatorisk oppmøte på all timeplanfestet aktivitet. Studenter med fravær har ikke krav på særskilt tilrettelagt opplegg. De må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse tilhørende emnet. Studenten kan bli bedt om å dokumentere at han/hun har tilegnet seg nødvendig læring gjennom skriftlig tekst eller muntlig fremlegg/dialog med lærere i etterkant av fravær. Fravær ut over 20 % kan føre til tap av eksamensrett og endret studieprogresjon.

Dato for eksamen

Hjemmeeksamen utlevering 14.11.2022 innlevering 02.12.2022

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.