| Skriv ut |  | Lukk vindu |
Høst 2022
HIS-1008 Norge i internasjonal politikk - 10 stp
Ansvarlig enhet
Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi
Emnetype
Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie, årsstudiet i historie og for studenter på lektorutdanning med studieretning eller fag 2 i historie. Emnet kan tas som enkeltemne, og passer som støtteemne for studenter innen statsvitenskap.
Innhold
Emnet omhandler tida fra 1905 til 2000, med et tyngdepunkt på årene etter andre verdenskrig. Det legges opp til en integrering av norsk utenrikspolitikk med internasjonal historie, og den internasjonale delen er viktig for å plassere Norge i stormaktspolitikken og forstå sentrale norske utenrikspolitiske vedtak. Vi vil ta opp temaer som: Det nye Norges utenrikspolitikk, utenrikspolitikk og trusseloppfatninger i mellomkrigstida, debatten om 9. april 1940, atlanterhavstilknytningen i norsk sikkerhetspolitikk, Norges forhold til Europa og Svalbard og norsk nordområdepolitikk, herunder delingslinjer i nord og internasjonal havrett, og bistandspolitikk.
Søknadsfrist
1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad.
Hva lærer du
Etter bestått emne skal studentene ha oppnådd disse læringsresultata:
Kunnskap: Studenten skal
- ha kjennskap til norsk utenriks- og bistandspolitikk i det 20. århundret
- ha kjennskap til norske tryggingspolitiske posisjoner
- ha kjennskap til norske relasjoner til det internasjonale samfunnet
- ha kjennskap til de viktigeste historiefaglege diskusjonene på dette feltet
- ha kjennskap til teorier om kva som styrer internasjonale relasjoner.
Ferdigheter: Studenten skal
- kunne arbeide med relevante kildekategorier som gjelder internasjonale relasjoner
- kunne diskutere sentrale spørsmål som gjelder norske internasjonale posisjoner i et langtidsperspektiv
- foreta selvstendige vurderinger av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i et historisk perspektiv.
Generell kompetanse: Studenten skal
- kunne formidle informasjon, teorier og posisjoner i de viktigste fagdebattene når det gjelder norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske relasjoner til det internasjonale samfunnet, både skriftlig og muntlig.
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisningsspråket er normalt norsk. For å oppnå instrumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hos norskspråklige studenter eller integrere studenter med anna morsmål enn norsk, kan undervisningsspråket også være engelsk. Eksamensspråket er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamenssvar på skandinaviske språk eller engelsk. Dette må eventuelt avtales med Instituttet på forhånd.
Undervisning
Emnet har forelesninger, seminar og veiledning i forbindelse med skriving av en hjemmeoppgave. Omfanget av undervisning tilsvarer minst 30 timer undervisning, der om lag 50% skjer i form av forelesinger. Undervisning som er gitt i løpet av semesteret blir òg regnet som del av det kunnskapsgrunnlaget studenter kan prøves i til eksamen. Det blir gitt kollektiv veiledning i forbindelse med oppgaveskriving. Emnet blir tilbudt hvert høstsemester, og det er ikke anledning til å ta eksamen i emnet i andre semester enn når det blir tilbudt som undervisningsemne. Læringsformer og aktiviteter: For å formidle kunnskap om sentrale tema og problemstillinger innenfor fagområdet blir det gitt forelesinger, seminar, gitt studentoppgaver og arbeid med oppgaveskriving. Emnet evalueres hvert tredje år.
Dato for eksamen
Skriftlig skoleeksamen 15.11.2022
Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.