MED-1501 Medisin 1. studieår - 50 stp

Emnet består av 6 delemner (1.1- 1.6) samt langsgående temaer (PROFKOM og VITKOM) som inngår i noen av delemnene:

•  
  • 1.1 Det Helsevitenskapelige Fakultets Felleskurs
  • 1.2 Introduksjon til medisinstudiet
  • 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1
• 1.4 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1
  • 1.5 Gener, celleproliferasjon og kreft
• 1.6 Infeksjon og inflammasjon
• Profesjonell kompetanse (PROFKOM 1)
• Vitenskapelig kompetanse (VITKOM 1)

Delemne 1.1 har undervisning sammen med andre studenter som tar emnet HEL-0700. Emnet har et felles profesjonsforberedende siktemål som omhandler kunnskap om helsevesenet, etikk og kommunikasjon. Delemnet gir også en innføring i læring i en akademisk kontekst med vekt på muntlig og skriftlig presentasjon av fagstoff med kritisk kildebruk. Delemnet er en start på de langsgående temaene PROFKOM og VITKOM. Det inneholder obligatorisk utplassering i sykehjem.

Delemne 1.2 gir introduksjon til grunnleggende humanbiologi som inkluderer lokalisasjon og hovedfunksjon til organer og organsystemer (funksjonell anatomi), samt utvalgte temaer i kjemi, biokjemi, cellebiologi, basal nevrofysiologi, sansefysiologi og histologi. Det gis også en introduksjon til medisinsk nomenklaturlære. Delemnet inneholder obligatorisk førstehjelpskurs og utplassering på legekontor/tannlegekontor.

Delemne 1.3 omhandler fordøyelse, metabolisme og ernæring, med fokus på biokjemi, fysiologi og histologi som gir kunnskaper om opptak, transport, omsetning og lagring av næringsstoffer. Delemnet omfatter også introduksjon til medisinsk statistikk der de vanligste statistiske analyseteknikker blir beskrevet.

Delemne 1.4 gir en introduksjon til lungenes, nyrenes, hjertets og sirkulasjonssystemets normale anatomi, histologi og fysiologi, en introduksjon i generell/basal farmakologi.

Delemne 1.5 har cellebiologi og genetikk som sentral teoretisk plattform og introduserer basal patologi (sykdomslære) og onkologi (kreftlære).

Delemne 1.6 gir en introduksjon til mikrobielle agens som virus, bakterier og parasitter, både som normalflora hos mennesker, men også som årsak til infeksjonssykdom. Hygiene, smitte, antibiotika og resistensmekanismer er sentrale tema.  Videre introduseres studentene til immunsystemets komponenter og basale funksjoner. Immunresponser/betennelse ved infeksjon, autoimmunitet og vaksiner/immunterapi vil være i fokus.

Læringsutbytte generell kompetanse

Etter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne:

• Forklare de basale prinsippene i kommunikasjon, etikk og profesjonell atferd, samt samhandling og samarbeid
• Skrive en strukturert akademisk tekst med kritisk bruk og korrekt angivelse av kilder
• Relatere basalkunnskaper i biomedisinske basalfag til normal funksjon og sykdom i ulike deler av kroppens organsystemer, både ved undervisning senere i studiet og i klinisk praksis

Læringsutbytte ferdighet

Etter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne:

• Identifisere de vanligst forekommende livstruende akuttscenarier for å kunne yte umiddelbar livreddende innsats og organisering
• Utføre enkle eksperimenter og kliniske øvelser på laboratorium og tolkning av disse.
• Identifisere normale mikro- og makro-anatomiske strukturer tilknyttet ulike deler av fordøyelsessystemet, lungene, hjerte/karsystemet og urinveisystemet

Læringsutbytte kunnskap

Etter gjennomført MED-1501 skal studenten kunne:

• Beskrive sentrale elementer i organiseringen av det norske helsevesenet
• Nevne grunnleggende aspekter rundt digital sikkerhet i IKT i helse- og omsorgssektoren
• Beskrive grunnleggende lokalisasjon og funksjon til organer og organsystemer
• Anvende basale ord og uttrykk i det medisinske fagspråket
• Beskrive oppbygning av biomolekyler, basale egenskaper til celler, organisering av celler i vev og sentrale funksjoner i en organisme
• Beskrive hovedtrekkene i kroppens metabolisme av næringsstoffer, herunder samspill mellom aktuelle histologisk og fysiologisk beskrevne organer, samt beskrive regulering av energiomsetning og kroppstemperatur
• Beskrive statistisk usikkerhet og variasjon i tilknytning til kliniske problemstillinger
• Beskrive hovedtrekkene ved lungenes, hjerte-karsystemets og nyrenes normale anatomi, histologi, samt beskrive deres normalfunksjon i forhold reguleringen av O2 tilførsel, CO2 eliminasjon, blodtrykk, væskebalanse og syre-base balanse
• Definere begreper i forbindelse med hvordan legemidler virker på kroppen (farmakodynamikk) og hvordan kroppen tar hånd om legemidler (farmakokinetikk)
• Beskrive organisering, nedarving, bevaring og avlesning av genetisk informasjon og grunnleggende mekanismer for hvordan celleproliferasjon, cellevekst og celledød reguleres
• Beskrive Mendelsk nedarvingsmønster, sentrale prinsipper i populasjonsgenetikk og prinsipiell forskjell på arvelig og sporadisk kreft
• Beskrive sentrale kjennetegn til ei kreftcelle, molekylære mekanismer bak utvikling av kreft samt prinsipper for kreftterapi
• Beskrive oppbygging av forskjellige typer bakterier og virus, hvordan de kan gjøre oss syke, hvordan de smitter og sprer seg i befolkningen, og kunne beskrive diagnostikk og tiltak for å begrense smitteoverføring.
• Nevne samenes status som urfolk og deres rettigheter til likeverdige helsetjenester
• Gi en oversikt over forskjellige typer antibiotika og antiviral terapi, og hvordan de virker, samt resistensmekanismer og utvikling av disse.
• Gi en oversikt over immunsystemets komponenter immunologiske organer, hvite blodceller og molekyler og deres funksjoner relatert til bekjempelse av mikroorganismer.
• Beskrive medfødte og adaptive immunresponser/betennelsesreaksjoner ved bakterie- og virusinfeksjon, samt autoimmunitet og immuntoleranse.
• Forklare hensikten med og virkemåte av vaksinasjon, og beskrive prinsipielle komponenter i vaksiner.

Undervisning og arbeidsform

• Forelesinger
• Gruppearbeid
• Laboratoriearbeid
• Omvisning og demonstrasjoner
• Klinisk praksis og samtale med pasient
• Skriftlige oppgaver

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.