SPL-3005 Planlegging og demokrati - 10 stp

Fra gammelt av har planlegging vært en ekspertbasert styringsform, men i dag er all offentlig planlegging forankret i demokratiske prinsipper. Den demokratiske styringa av planprosess og planinnhold utfordres imidlertid på ulike måter, og i dette emnet vil studentene møte ulike planteoretiske forsøk på å gripe denne kompleksiteten. I dag finnes det ikke ett dominerende planleggingsparadigme.

Planlegging er ingen rasjonell og verdifri virksomhet basert på vitenskapelig kunnskap, men snarere innvevd i prosesser av formell politikk og (uformell) makt. Planleggingsteorien er derfor blitt mer opptatt av planlegging som "governance", som arena for interessekamp, forankret i ulike typer institusjonelle tyngdepunkt, men også med et potensiale for kommunikativ samhandling og meningsproduksjon.

Felles for alle teorier om planlegging er deres nære forhold til handling og praksis. I det vi kan kalle for en postmoderne planleggingsteori står det refleksive perspektivet sentralt. Planlegging har vokst frem og fått legitimitet som en problemløsende virksomhet. Denne legitimiteten er svekket; et mer fragmentert mønster har vokst fram, samtidig som behovet for sammenfattende grep og strategier på ingen måte er blitt mindre i vår tid.

Avlagt bachelorgrad i samfunnsplanlegging og kulturforståelse eller bachelorgrad hvor en fordypning på minimum 80 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige emner inngår, eller tilsvarende. Fordypningen skal inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000-nivå (påbyggingsnivå) eller tilsvarende. Det stilles et faglig minstekrav for opptak på karakteren C, som regnes ut fra et gjennomsnitt av karakterer i fordypningsemnene.

Søknadskode 9371.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap:

Studenten har:

• en grundig, men løsningsorientert forståelse av de dilemmaer som oppstår i forholdet mellom fagkunnskap og demokratiet i planprosesser.
• kunnskap om ulike demokratiforståelser og kunne relatere disse til klassiske og nyere planleggingstyper og plantradisjoner.

Ferdigheter:

Studenten kan:

• være i stand til å analysere demokratiaspektet ved planer og planprosesser gjennom ferdigheter i å avdekke sider ved planprosesser som kan virke ekskluderende og forhåndsdefinerende.

Kompetanse:

• kunne utlede sammenhengen mellom planlegging og demokrati og deres underliggende vitenskapsteoretiske premisser.

Undervisningsspråk er norsk.

Det er vanligvis mulig å besvare eksamen på norsk, svensk og dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller engelsk oppgavetekst rettes til Institutt for samfunnsvitenskap.

Forelesninger og seminar: 10 dobbelttimer forelesning og 10 enkelttimer seminar. 

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.