SOK-2001 Strategisk atferd - 10 stp

Emnet kan tas som enkeltemne.

Emnet forutsetter tilstedeværelse på det studiested som gir undervisningen i emnet.  Emnet er ikke tilrettelagt for studenter som ikke kan delta på undervisning, i gruppearbeid o.l. 

Strategisk atferd handler om forståelse av rasjonelle aktørers beslutninger i interaksjon med andre aktører. Klassisk spillteori er en gren av matematikken som søker å klargjøre hva rasjonelle spillere vil foreta seg i situasjoner der den enkelte spillers målrealisering avhenger av alle spillernes handlingsvalg, og hvor dette er åpent kjent.

 I kurset vil blant annet følgende tema belyses:

• Spillteoretiske grunnbegreper
• Spill med simultane og sekvensielle valg
• Likevektkonsepter
• Gjentatte spill
• Informasjon og usikkerhet
• Insentiver i bedrifter 
• Forhandlingsteori 
• Spill med kollektive beslutninger

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret.

1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

KUNNSKAP

Kandidaten...

• har bred kunnskap om hvordan spillteori kan benyttes for å analysere ulike valgsituasjoner
• har bred kunnskap om sentrale løsningsbegreper i spillteorien
• har bred kunnskap om grunnleggende teknikker i spillteoretisk analyse 
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor spillteori
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor spillteoretisk analyse
• kjenner til spillteoriens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

FERDIGHETER

Kandidaten...

• kan anvende spillteoretisk modeller på grunnleggende praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg, for eksempel: forklare hva som er sentrale elementer i en spillteoretisk analyse, kunne løse dynamiske og statiske spill på både ekstensiv og strategisk form, forklare fremgangsmåte for å løse for både Nash-likevekter i rene og blandede strategier og forklare hvordan ulik grad av informasjon påvirker likevekten
• kan kritisk vurdere bruk av ulike løsningsbegreper for ulike strategiske situasjoner
• kan reflektere over egen faglig utøvelse innenfor grunnleggende spillteori og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til en problemstilling innenfor spillteori
• kan anvende relevante faglige verktøy, for eksempel grafisk illustrasjon og enklere matematisk analyse, for å analysere grunnleggende spillteoretiske problemstillinger.

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten...

• har kunnskap om relevante problemstillinger innenfor spillteori
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor spillteoretisk analyse alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan presentere sentrale teori i faget, spillteoretiske problemstillinger og løsninger på disse både i grafisk, enklere matematisk og muntlig form
• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor spillteoretisk analyse og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor spillteoretisk forskning.

Arbeidskrav: Prosjektarbeid der man skal jobbe sammen i grupper for å løse case/problemstilling, og muntlig presentasjon av dette arbeidet

Eksamen består av to deler: Semesteroppgave (en måned), som leveres i grupper, og individuell hjemmeeksamen (8 timer). Det gis karakter for hver deleksamen, hvor begge deleksemene må være bestått for å få karakter.

Individuell hjemmeeksamen teller 60% og semesteroppgaven teller 40%.  Bokstavkarakter A-E, med F som stryk.  

Det tilbys bare kontinuasjonseksamen på individuell hjemmeeksamen. Om en stryker på semesteroppgaven vil en måtte vente til neste ordinær eksamen.

Godkjent arbeidskrav har en varighet på 4 sammenhengende semestre, fra og med det semesteret arbeidskravet ble tatt.

Det tilbys kontinuasjonseksamen kun på den individuelle hjemmeeksamen for studenter som ikke har bestått denne delen av ordinær eksamen. Kontinuasjon, utsatt og ekstraordinær eksamen arrangeres kun på det studiested der studenten har vært undervisningsmeldt.  

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.