ARK-1012 Fra istidsjegere til jordbrukere - 10 stp

Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i arkeologi og anbefales tatt i 1. studieår.  

Det passer som valgemne i historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, norrøn filologi, geologi og biologi.

Emnet kan tas som enkeltemne.

Emnet tar opp sentrale problemstillinger innen den kulturhistoriske utviklingen i fra steinalder og frem til begynnelsen av vår tidsregning i Norden, med særlig henblikk på Nord-Norge og de tilstøtende områder i det nordlige Fennoskandia.

I løpet av kurset vil studenten få kunnskap om de endringer i økonomi, bosetting og sosiale forhold som finner sted. Emnet dekker utviklingen fra steinalderens jeger-samlersamfunn over jordbrukssamfunn til metallbrukende grupper i tidlig metalltid/bronsealder, og vil ta opp de ulike faktorer som har påvirket denne utviklingen. Det vil bli gitt innsikt i den regionale variasjon som finnes i Norden.

Kurset gir kjennskap både til gjenstandsmaterialet (gjennom materialkurs) og til de viktigste kulturminner i perioden. Det gir videre en introduksjon til de for tiden mest sentrale arkeologiske problemstillinger knyttet til livet i nord i perioden.

1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Søknadsfrist til enkeltemner gjelder eksterne søkere som ikke allerede har en studierett på UiT. Studenter med studierett ved UiT kan melde seg opp via "Aktive emner" i Studentweb innen semesterregistreingsfristen det aktuelle semesteret.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 enkeltemner lavere grad (ikke realfag).

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper

Studenten skal ha:

• Kunnskap om sentrale trekk i den kulturhistoriske utviklingen fra pionerbosetningen til begynnelsen av vår tidsregning i Norden med særlig henblikk på nordre Fennoskandia og Nord-Norge
• Forståelse av den økonomiske, bosettingsmessige og sosiopolitiske utvikling fra steinalder til og med bronsealder/tidlig metalltid
• Kunnskap om regional variasjon og de ulike faktorer som har preget den kulturhistoriske utviklinga
• Kunnskap om det arkeologiske gjenstandsmaterialet
• Forståelse av hvordan arkeologer produserer kunnskap om fortida på bakgrunn av arkeologisk materiale
• Kunnskap om hvordan skiftende forskningssyn og ulike samfunnsmodeller har prega beskrivelsen og forståelsen av utviklinga i nord, sett i sammenheng med omkringliggende områder
• Kunnskap om nordisk kulturhistorie, som kan inngå som en forutsetning til å gå videre med selvstendige studier i arkeologi
• Kunnskap om nordisk kulturhistorie som kan brukes i andre sammenhenger

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• Problematisere den kulturhistoriske beskrivelsen med referanse til forskningshistorie, teorier/modellbruk og ulike kildekategorier
• Ha ferdigheter når det gjelder å gjenkjenne det arkeologiske materialet (gjenstander) og kunne knytte det til en kulturhistorisk kontekst

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

• Presentere trekk og sentrale problemstillinger, teorier og modeller ved nordisk kulturhistorie gjennom skriftlige, muntlige og andre relevante uttrykksformer.
• Anvende kunnskap og ferdigheter om nordisk kulturhistorie fra de eldste tider til begynnelsen av vår tidsregning til selvstendig og kritisk refleksjon i utdannings- og yrkessammenheng.

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråket er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.

Undervisningen består av ca. 12 dobbelttimer med forelesning og seminarer. I tillegg kommer tre materialkurs.

Forelesningene vil gi studentene en oversikt over utviklingen i Nordens kulturhistorie, gjennom en innføring i en rekke av de sentrale temaer og elementer. Seminarene skal på et grunnivå gi studentene erfaring i å diskutere faglige spørsmål og problemstillinger på bakgrunn av teoriene. På materialkursene vil studentene få førstehåndskjennskap til det arkeologiske gjenstandsmateriale (pilspisser, økser, fiskeredskap, smykker osv), dvs. de vil få se og håndtere forhistoriske og historiske redskaper. Dette skal sette studenten i stand til å gjenkjenne og identifisere gjenstander. De vil i tillegg få en introduksjon til steinteknologi, keramikkproduksjon og metallurgi, som gir dem innsikt i tidlig produksjon og teknisk kunnskap.

Arbeidskrav:

For å kunne fremstille seg til eksamen, må studenten ha innlevert begge mappeoppgavene. Oppgavene leveres til nærmere angitte frister i løpet av semesteret.

Godkjent arbeidskrav fra tidligere semester er ikke gyldig. Studenten må gjennomføre arbeidskrav på nytt, ved ny oppmelding til emnet (gjelder ikke utsatt/kontinuasjonseksamen).

Eksamen:

Karaktergivende eksamen er en mappevurdering som består av 2 skriftlige innleveringer, hver på omtrent 5 sider (ca. 1750 ord) som leveres til nærmere oppgitte frister i løpet av semesteret. Studenten vil få tilbakemelding på oppgavene. Den samlede mappen på 2 oppgaver leveres på gitt dato i slutten av semesteret. Endelig karakter settes etter innlevering av hele mappen med ev. reviderte oppgaver.

Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått.

Kontinuasjons­eksamen:

Dersom de skriftlige besvarelsene samlet vurderes til F, vil det være mulig å kontinuere ved å fremstille seg til ny eksamen. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at hele mappa leveres inn på nytt. Studenten vil få en tilbakemelding på hvilke oppgaver som har ført til karakteren F. Den/disse skal bearbeides og suppleres før mappa leveres på nytt.

Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.

Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.