FIL-2038 Global rettferdighet: migrasjon, klima og ulikhet - 10 stp

Emnet fokuserer på etiske og politiske forpliktelser som gjelder på tvers av historiske, kulturelle og nasjonale grenser og spør hvordan rettferdighet og demokratisk legitimitet skal forstås i en global sammenheng. Emnet fokuserer primært på noen av samtidens sentrale utfordringer knyttet til bærekraftig og rettferdig utvikling, særlig migrasjon, klima og forskjellige former for ulikhet. Det kan være ved å reise spørsmål om global fordeling av klimabyrder, om ansvaret for flyktningestrømmer og utfordringer knyttet til global immigrasjon, samt ulik fordeling av politiske- og individuell rettigheter, velferd og helse, rikdom og vitale ressurser (eksempelvis i forbindelse med kjønn, klasse, etnisitet eller kulturell tilhørighet). Emnet diskuterer sentrale filosofiske tilnærminger til disse utfordringene og kan vurdere dem i lys av sentrale internasjonale rettsdokumenter, institusjoner og avtaleverk.

Pensum: 600-800 sider

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Inngående kjennskap til sentrale politisk-filosofiske diskusjoner om rettferdighet, demokratisk legitimitet eller globale utfordringer knyttet til eksempelvis migrasjon, klima, helse, fordeling og kjønn.
• Oversikt over relevante internasjonale rettsdokumenter, institusjoner og avtaleverk.
• Forståelse for de komplekse politisk-etiske utfordringene som ligger bak dagsaktuelle problemstillinger i forhold til migrasjon, klima og ulikhet.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Gjennomføre en normativ analyse av rettferdighetsspørsmål i en global sammenheng og i lys av relevante sosio-økonomiske og politiske forskjeller i verden.
• Anvende politisk-filosofiske teorier om rettferdighet og demokratisk legitimitet på samtidens globale utfordringer.

Kompetanse:

Studenten kan:

• Vurdere politisk-filosofiske teorier om rettferdighet og legitimitet på en metodologisk relevant måte.
• Anvende teori og analyser på andre aktuelle og globale utfordringer.

Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.

Undervisningen kan inkludere gruppearbeid, muntlig presentasjon, skriveøvelser, vurdering av tekster fra student til student eller debattledelse.

Det kan også være faglige bidrag fra studenter, gjesteforelesere eller ekskursjoner til ulike relevante eksterne aktører.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Studenten må innen gitt frist gjennomføre et førsteutkast til semesteroppgaven på 2000-2500 ord, samt gjennomføre veiledning med faglærer på førsteutkastet.

Tema og problemstilling for førsteutkastet avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Arbeidskravet må være fullført og godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en skriftlig semesteroppgave på 4000-4800 ord og en fire timers digital skoleeksamen. Tema og problemstilling for semesteroppgaven avklares med faglærer innen oppgitt frist. Semesteroppgaven teller 60 % av den samlede karakteren, mens den digitale skoleeksamen teller 40 %. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen og/eller utsatt eksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.