VID-6089 Norsk 1 for 5-10 trinn, del 2: Litteratur- og lesedidaktikk - 15 stp

Emnet omfatter disse områdene: 

Leseforståelse og lesestrategier 

Kunnskap om hvordan elevene kan utvikle leseferdigheter og leseforståelse ved bruk av ulike lesestrategier er sentralt i dette emnet. Både skjønnlitteratur og sakprosa vil danne utgangspunkt for arbeidet.

Litteraturdidaktikk

Her blir det lagt vekt på hvordan lærere kan arbeide didaktisk med sakprosa og skjønnlitteratur på mellom- og ungdomstrinnet. Utvalgte tekster og tema innen samisk, norsk og nordisk barne- og ungdomslitteratur og fortellertradisjon blir studert. Teorier om litteratur og lesing vil bli diskutert med utgangspunkt i et spekter av tekster.

Muntlige ferdigheter

For å arbeide med elevenes muntlige ferdigheter, vil det bli fokusert på kritisk literacy og retorikk. Ulike former for sakprosa, inkludert multimodale digitale tekster, vil fungere som tekstgrunnlag.

01. mars på http://udir.no/videreutdanning (for stipend og vikar-ordning)

ca. 15.mai på http://uit.no/evuweb for restplass-søkere

Se https://uit.no/utdanning/videreutdanning/ilp for mer informasjon

• Fullført lærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning eller annen pedagogisk utdanning som kvalifiserer for å undervise i 5.-10. trinn.  

Deltakerne må være i et ansettelsesforhold i grunnskolens 5.-10. trinn som tillater at de prøver ut didaktiske opplegg i egen klasse. UiT vil ikke kreve dokumentasjon på arbeidsforholdet, men dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre arbeidskravene.   

Kunnskaper: 

Studentene skal 

• ha kunnskap om ulike teoretiske perspektiv og metoder i arbeidet lesing og muntlige ferdigheter.
• ha bred kunnskap om didaktiske tilnærminger til sakprosa og skjønnlitteratur.
• ha kunnskap om eldre og nyere barne- og ungdomslitteratur og den muntlige fortellertradisjonen
• ha kunnskap om kriterier for å vurdere troverdigheten og påvirkningskraften til tekster i ulike medier.

Ferdigheter: 

Studentene skal 

• kunne bruke teori om litteratur og lesing i analyse, forståelse og formidling av sakprosa og skjønnlitteratur.
• kunne legge til rette for at elevene får lese kritisk og med bruk av hensiktsmessige strategier, og at de kan diskutere og skrive tekster i ulike sjangre og medium.
• kunne ta i bruk tilnærminger til tekstarbeid som engasjerer elever på mellom- og ungdomstrinnet.

Kompetanse: 

Studentene skal 

• kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæring i norsk etter intensjonene i læreplanen for grunnskolen og fagdidaktisk forskning. 
• ha innsikt i norskfaget ut fra forskning og fagets historie, og kunne reflektere kritisk og konstruktivt ut fra ulike perspektiv på faget. 
• kunne reflektere over egen læring og se dette i sammenheng med elevene sin læring i faget.  

Emnet er samlingsbasert med inntil tre samlinger à inntil tre dager. På samlingene vil undervisninga bli lagt opp rundt forelesinger, diskusjoner, obligatoriske muntlige framføringer og veiledning knyttet til obligatorisk arbeid. Mellom samlingene må studentene regne med å bruke mye tid til individuelt arbeid og til å delta i gruppearbeid, fysisk og/eller via internett.  

Gjennom hele emnet blir det lagt opp til at både faglig kunnskap og forståelse, språklige ferdigheter og fagdidaktisk kompetanse blir utvikla gjennom utprøving i egne klasserom. Erfaringene fra klasserommet blir tatt videre i diskusjoner med faglærere og medstudenter, og danner grunnlag for deler av arbeidskravene og eksamenstekstene. 

Disse arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før en kan framstille seg for eksamen: 

• 80 % deltakelse på samlinger 
• en fagtekst
• muntlig gruppepresentasjon   
• to notat

Eksamen:

Fem dagers hjemmeeksamen. Målform bokmål. 

Eksamen blir vurdert med karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. A er beste karakter. 

Ved karakteren F kan en melde seg opp til kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.   

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.