JUR-3903 Forskerlinje med masteroppgave - 68 stp

Forskerlinje med masteroppgave kan ikke tas som enkeltemne, men er forbeholdt studenter som er tatt opp til det femårige masterprogrammet i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Emnebeskrivelsen må ses i sammenheng med Studieplan for Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (2020), Fagplan for 5. avdeling ved masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap.

I emnet JUR-3903 Forskerlinje med masteroppgave skal studentene skrive en masteroppgave med omfang på 60 studiepoeng. Oppgaven skal være et selvstendig arbeid på mellom 72 til 113 sider, jf. Reglement for valgfri delen av masterstudiet i rettsvitenskap. Oppgaven skal skrives individuelt.

Studentene må i likhet med alle studenter på masterprogrammet i rettsvitenskap som skal skrive masteroppgave, gjennomføre et obligatorisk innføringskurs, se mer i punktet om undervisnings- og arbeidsform nedenfor.

I tillegg inngår obligatoriske forskerlinjeelementer som avvikles i løpet av høst- og etterfølgende vårsemester med et samlet omfang på 8 studiepoeng. 

Gjennomføring av de obligatoriske forskerlinjeelementene er vilkår for å få levere masteroppgaven i JUR-3903, og kompetansen som oppnås gjennom dette inngår i læringsutbyttekravene og i vurderingsgrunnlaget for emnet.

Forskerlinjen har et samlet omfang på 70 studiepoeng og inkluderer i tillegg til JUR-3903, også JUR-8001 Rettsvitenskapens svenneprøve, rolle og etikk (2 studiepoeng). 

Det tas opp inntil seks studenter per studieår, og oppstart er i høstsemesteret på 5. studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap.

Opptak forutsetter bestått 1.-4. avdeling på masterstudiet i rettsvitenskap med gode resultater. I tillegg er det ønskelig med interesse og anlegg for forskning. Søknaden må inneholde ønsket mastertema og en prosjektbeskrivelse. 

Dersom det er flere søkere enn plasser, rangeres søkerne etter karakterer og prosjektbeskrivelsen. Ved rangering brukes den aritmetiske middelverdien av karakterene oppnådd på 1.-4. avdeling på masterstudiet i rettsvitenskap ved dato for søknadsfrist på forskerlinjen. Beregningsmetoden er som angitt i § 35 fjerde ledd i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

For å få levere masteroppgaven på forskerlinjen, må JUR-8001 være bestått. 

Kunnskap

Etter bestått emne har studenten:

• spesialisert innsikt innenfor det fagfeltet masteroppgaven omhandler
• inngående kunnskap om de særskilte metodiske utfordringene på fagområdet, med sikte på å kunne foreta selvstendig analyse av tema og kildemateriale
• avansert kunnskap om grunnleggende vitenskapsidealer, herunder krav til referanser og respekt for andres arbeider
• avansert kunnskap om bearbeidelse og fremstilling av større juridiske eller delvis juridiske problemstillinger
• kunnskap om at det finnes ulike metodiske tilnærminger innenfor rettsvitenskapelig forskning
• god kunnskap om vurderingskriterier for rettsvitenskapelige tekster, herunder krav til form og innhold
• kunnskap om og forståelse for rettsforskerens rolle i samfunnet
• kunnskap om de etiske spørsmålene som reises innen fagfeltet, og om etiske dilemmaer i juridisk forskning
• kunnskap om og erfaring med deltakelse i en forskningsgruppe

Ferdigheter

Etter bestått emne kan studenten:

• identifisere, formulere og drøfte rettslige problemstillinger i samsvar med faglige idealer, herunder disponere tekst i hovedproblemstillinger, argumentasjon og konklusjoner
• bruke juridisk metode på en selvstendig måte, herunder argumentere åpent og mest mulig fullstendig med presise og etterprøvbare kildehenvisninger
• skrive en selvstendig framstilling
• håndtere et stort informasjons- og kildetilfang i samsvar med rettsvitenskapelige idealer
• fremstille rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig til fagfellesskapet 
• skille mellom rettsdogmatiske og rettspolitiske analyser i juridisk arbeid, herunder kritisk vurdere gjeldende rett og drøfte behovet for endringer
• kritisk vurdere egne og andres forskningsresultater i søken etter ny kunnskap
• identifisere og forstå samfunnsmessig relevans av de(n) rettslige problemstillingen(e) som utredes
• fremstille en større juridisk utredning 

Generell kompetanse

Etter bestått emne kan studenten:

• anvende kunnskaper og ferdigheter ervervet i arbeidet med masteroppgaven, individuelt og i samarbeid med andre
• kommunisere rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig til fagfellesskapet og allmennheten
• formidle sine funn i avhandlingsprosjektet til fagfelleskapet og andre
• anvende kunnskap og ferdigheter ervervet i arbeidet med masteroppgaven på alle rettsområder og til alle arbeidsoppgaver og prosjekter hvor det er relevant
• identifisere og reflektere over problemstillinger knyttet til akademisk redelighet i skriftlige fremstillinger
• anvende de ovennevnte kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre større skriftlige arbeider innenfor gitte tidsrammer
• delta i den faglige diskursen i et rettsvitenskapelig forskningsmiljø

Studentene må gjennomføre et obligatorisk innføringskurs som gir innføring i skriving av større arbeider og vitenskapelig tenkning, jf. § 17 i Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap. Kurset består av både forelesninger og seminarundervisning. 

Masteroppgaven gir studentene trening i bearbeidelse og fremstilling av større juridiske eller delvis juridiske problemstillinger, basert på en selvstendig analyse av tema og kildemateriale. Oppgaven gir i tillegg studentene en faglig fordypning i et særskilt emne. 

Gjennom å skrive stor masteroppgave på forskerlinjen trenes studentene i å skrive rettsvitenskapelige tekster ved deltakelse på kurs, forskergruppemedlemskap og andre faglige tilbud med relevans for arbeidet med masteroppgaven. Studentene gis et utvidet perspektiv på metodevalg gjennom introduksjon til ulike rettsvitenskapelige metoder og metodetilnærminger, samt større metodisk forståelse. Studentene øves i evnen til kritisk tenkning i samarbeid med andre med sikte på å utvikle kreative og innovative løsninger på fremtidige rettslige problemstillinger.

I de obligatoriske forskerlinjeelementene inngår møter, seminarer, kurs, presentasjoner, samt deltakelse i øvrige aktiviteter i den forskergruppen studenten er tilknyttet. Det utarbeides hvert år et eget program for forskerlinjen hvor det faglige innholdet fremgår i detalj. 

Studentene gis tilbud om veiledning under arbeidet med masteroppgaven, jf. Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap, og følges ellers opp av den forskergruppen studenten er tilknyttet.

Deltakelse på innføringskurset er et vilkår for å levere masteroppgave til bedømmelse.

Gjennomføring av de obligatoriske forskerlinjeelementene er også vilkår for å få levere masteroppgaven, og kompetansen som oppnås gjennom dette inngår i vurderingsgrunnlaget.

Masteroppgaven skal leveres inn til angitt frist, og skal fylle de krav som er nærmere angitt i Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap. 

Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, med F som ikke bestått. Metodekunnskapene som studentene skal ha tilegnet seg gjennom de obligatoriske forskerlinjeaktivitetene blir vurdert som del av vurderingen av masteroppgaven.

Masteroppgaven kan kun leveres til ny sensur i omarbeidet form dersom studenten får resultatet «ikke bestått» i emnet, jf. § 26 i Forskrift om studier og eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. 

Fakultetet kan godkjenne at masteroppgaven leveres på et annet språk enn norsk, jf. Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap § 24 nr. 2.