SVF-3006 Energi: Strategier, omstilling, og planlegging (ESOP) - 10 stp

Dette emnet er knyttet til det tverrfaglige forskningssenteret ARC (Arctic Centre for Sustainable Energy) på UiT, som jobber for realisering av et fossilfritt samfunn. Emnet er intensivt, hvor studentene får en innføring i teoretiske og analytiske perspektiver på energiomstilling og innovasjon, før undervisningen legges tett opp til et konkrete, aktuelle case. Disse casene jobbes det videre med i prosjektoppgaver, hvor studentene gjør et feltarbeid hvor de tar del av en prosess for å løse en reell utfordring i samfunnet (energilab).  Tidligere oppgaver har eksempelvis vært knyttet til samfunnsmessige barrierer med innfasing av elektrisk luftfart, sirkulærøkonomi og vindkraft, samt samskaping og metodiske verktøy for inkludering av lokalsamfunn i energiomstillingsprosjekter.

Emnet tar utgangspunkt i utfordringene med å gjennomføre Paris-avtalens mål om å redusere klimagassutslippene, og spesielt utfordringene som er knyttet til bruk av mer fornybar energi for et ‘grønt skifte’ på ulike samfunnsområder.  Iverksetting av nye klima- og energiambisjoner innebærer grunnleggende samfunnsendringer knyttet til atferd, infrastruktur, og eierskap/rettigheter til energiressurser. Skal en grønn omstilling lykkes antas det at det lettere vil realiseres dersom det sskje i samspill med samfunnets institusjoner og organisasjoner. Hensynet til fornybar energi og grønn omstilling vil i mange sammenhenger kreve avveininger som bryter med etablerte ordninger, enten disse er knyttet til økonomi, kultur eller behov for å sikre biologisk mangfold. Endringene vil medføre konflikter og skaper behov for nye samarbeidsløsninger, og det er viktig å kunne analysere og gjennomføre løsninger på måter som sikrer læring og endring.

Emnet gir en innføring i hvordan institusjoner og politiske og økonomiske strukturerer påvirker energiutfordringer med utgangspunkt i dagens energisystem og forsyningssystemer. Det legges spesiell vekt på hvordan løsninger med ny fornybar energi gir mulighet til å tenke annerledes om energiløsninger med hensyn til produksjon og eierskap, men også hvilke utfordringer som er knyttet til å ta i bruk ny teknologi og hvordan dette kan skje i samspill med samfunnet. I undervisningen legges det særlig vekt på hvordan utfordringer og muligheter utfolder seg nedenfra, og kan endre tenkning og handlinger til kunder/brukere, lokalsamfunn, og kollektive organisasjoner i samfunnet.

Et viktig mål med prosjektoppgaven (energilab) er å . Undervisningen skjer i en kombinasjon av forelesninger, seminarer og praktiske øvelser. En viktig del av emnet er å ha direkte kontakt med aktører fra de organisasjonene og samfunnsinstitusjonene som er knyttet til den prosessen som energilaben er bygd opp rundt. I mange tilfeller vil det også innebære en feltstudie som gir en innføring i feltarbeid til masteroppgaven. Undervisningen er basert på flere samfunnsvitenskapelige disipliner, og hva som vektlegges vil bli bestemt ut fra hva som er relevant for det konkrete prosjektet. Kjernelitteraturen dreier seg om energiens rolle i ulike typer av samfunn, innovasjon, innføring av teknologi, omstilling og politikkutvikling.

Studentene vil gjennom hele kurset arbeide sammen i grupper. Arbeidskrav og eksamensoppgave utformes/skrives i grupper. 

Bachelorgrad og faglig fordypning:

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

Graden må ha en faglig fordypning på minimum 90 studiepoeng innenfor statsvitenskap. Fordypningen må inneha en progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000-nivå (påbygningsnivå) eller tilsvarende. Se bachelorprogram i statsvitenskap.

Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre:

Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget (hele graden/180 studiepoeng). Emner med vurderingsuttrykk «bestått» blir ikke inkludert i beregningen. Studenter fra andre læresteder søker opptak på et tilsvarende grunnlag.

Søknadskode 9371 - enkeltemner på masternivå

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Studenten har:

• Kunnskap om samfunnsmessige problemstillinger knyttet energiomstilling. Dette knyttes til fornybar energiproduksjon og transportløsninger, energisikkerhet, forhold mellom teknologi og samfunn, og vurdering av hvordan strukturer og institusjoner påvirker problemene som studeres
• Kunnskap om sammenhengen mellom energi, innovasjon og samfunnsinstitusjoner

Kunnskap om omstilling og innovasjon i praksis Ferdighet

Studenten kan:

• Grunnleggende kunnskap om utfordringer og muligheter knyttet til energiomstilling i samfunnet.
• Analysere en gitt samfunnsmessig case med utgangspunkt i spørsmål om energiomstilling eller innovasjon
• Sette opp og gjennomføre en gruppeoppgave knyttet til dette (energilab)

Undervisning skjer i form av forelesninger, seminarer og energilab.

Undervisningsomfanget er på ca. 6 dobbelttimer forelesning og seminar, i tillegg til fem hele og sammenhengende dager med energilab. 

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

• Aktiv deltakelse i energilab knyttet til presentasjon, datainnsamling og sammenstilling

Eksamen består av:

• En faglig grupperapport (ca 6000 ord) basert på arbeidet i energilab. Eksamen gjennomføres i grupper. 
• En individuell muntlig (justerende) eksamen

Eksamen vurderes med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.

Den skriftlige rapporten karakterfestes først, og denne må være bestått (karakter A-E) for å kunne fremstilles seg til muntlig eksamen. Muntlig eksamen gir mulighet til å justere karakteren med inntil en bokstav. Den samlede karakteren fastsettes etter muntlig eksamen. Ved bestått skriftlig del, men ikke-bestått muntlig, kan man fremstille seg på nytt til muntlig eksamen på bakgrunn av den beståtte skriftlige delen, jfr. Eksamensreglementet ved UiT Norges arktiske universitet.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.