Idrettsvitenskap - bachelor

Det 3-årige studiet skal gi grunnleggende kompetanse knyttet til å forstå kropps- og bevegelseskultur og de bevegelsesmuligheter som gis i ulike idrettsaktiviteter.

Bachelor i idrettsvitenskap ved Idrettshøgskolen UiT tilbys med muligheter for tre ulike fordypninger i andre studieår. I Alta tilbys fordypningen «Trening, helse, formidling og veiledning». I Tromsø tilbys fordypningene «Ferdighets- og prestasjonsutvikling – med fokus på trenerrollen» og «Fysisk aktivitet og helse – forebygging og rehabilitering».

Første studieår inneholder innføringsemne i idrettsvitenskap, trenings- og bevegelseslære, idrettspedagogikk, idrettspsykologi og ulike idrettsaktiviteter, og er en faglig plattform som gir grunnlag for valg av fordypninger senere i studiet.

Andre studieår er en videreføring av første år med undervisning i ulike idretter og teoretiske emner. I fjerde semester skal studentene velge fordypning på 20 studiepoeng.

Tredje studieår innledes med undervisning i forskningsmetode og avsluttes med et større individuelt skriftlig arbeid (bacheloroppgave) knyttet til valgt fordypning.

Fordypningsprosjektet kan tilpasses fordypningsemnet i andre studieår, og er tilrettelagt gjennom ulik innretning og arbeidskrav.

Studentene kan ellers velge 30 studiepoeng med valgfrie emner. Det er lagt til rette for et valgfritt emne (10 studiepoeng) i 5. semester og to valgfrie emner (20 studiepoeng) i 6. semester. Studentene kan velge emner fritt og har selv ansvar for at valgfrie emner er faglig relevant og at disse er praktisk mulig å gjennomføre. Informasjon om særlig relevante emner vil gis i løpet av 2. studieår

Kunnskap:

• Forklare idrettens historiske utvikling og betydning for individ og samfunn.
• Forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og barns- og unges utvikling og helse.
• Redegjøre for ulike former for fysisk aktivitet, trening og testing.
• Ha grunnleggende kunnskap om forskningsetiske retningslinjer og etiske problemstillinger knyttet til fysisk aktivitet og idrett.

Ferdigheter:

• Utøve sentrale ferdigheter i et utvalg av idrettsaktiviteter.
• Planlegge, gjennomføre og evaluere fysisk aktivitet og trening på ulike nivå og for ulike grupper.
• Reflektere over egen fysisk aktivitet og utøvelse av ferdigheter i idrett.
• Gjennomføre et selvstendig prosjektarbeid og kunne anvende relevante metoder innen forskning rettet mot idrett og fysisk aktivitet.
• Identifisere faktorer som påvirker menneskers fysiske aktivitet, den idrettslige prestasjonsevne og formidling av dette.

Generell kompetanse:

• Anvende, presentere og formidle faglige problemstillinger i ulike fora.
• Kunne oppdatere seg på forskningsbasert kunnskap innen fagområdet.
• Anvende og formidle bevegelseskunnskap og idrett til barn og unge.
• Kunne anvende praktisk fagkunnskap i gjennomføring og påvirkning av fysisk aktivitet og ferdighetsutvikling.
• Kunne bruke relevante metoder innen forskning rettet mot idrett og fysisk aktivitet.
• Anvende analyseverktøy for å kartlegge ulike forutsetninger for aktivitet og idrettslig prestasjonsevne og påvirke denne.

For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide minimum 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium. Undervisningen er organisert som heltidsstudium med krav om tilstedeværelse på campus.

Undervisningen gis i form av både fysiske og digitale forelesninger, seminarer, øving og studentfremlegg. Undervisningen vil bygge på relevant forskning og erfaringskunnskap, og studiet gir en innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene vil arbeide med individuelle oppgaver og i grupper.

I de praktiske emnene er egenferdighet og fagdidaktisk tilnærming sentralt. Studentene skal tilegne seg og utøve ulike ferdigheter i idrettsaktiviteter og forstå hvordan idrett kan formidles på ulike måter og til ulike målgrupper. De praktiske emnene inneholder stor grad av aktivitet, og studiet stiller derfor krav til at studentene er i god fysisk form.

For de delene av studiet som studenten ikke kan, eller vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, er det fastsatt krav om studiedeltaking. De ulike emnene har også arbeidskrav som må være godkjent for å avlegge eksamen. Hva som krever obligatorisk studiedeltakelse og hvilke arbeidskrav som må være godkjent framgår av emneplanene. Obligatorisk undervisning vil bli registrert.

Rammer og opplysninger om pensumlitteratur fremgår av emneplanene.

Det er et stadig økende behov for personer med kompetanse innen idrett, trening og helse. Med en bachelor i idrett har du mange muligheter både i privat og offentlig sektor. Her er noen eksempler:

• Folkehelsekoordinator i kommune, fylkeskommune eller staten
• Forebyggende helsearbeid
• Forsvaret
• Frisklivssentralen
• Idrettskonsulent eller kulturkonsulent
• Idrettspedagog i skoler og barnehager
• Kursvirksomhet innenfor idrett
• Leder og veileder i organisert og uorganisert idrett
• Miljøterapeut
• Personlig trener
• Rehabilitering av skader og sykdom
• Trener for breddeidrettsutøvere
• Trener for toppidrettsutøvere
• Trenerutvikler
• Treningsterapeut
• Veiledere i arbeids- og inkluderingsbedrifter

Med påfølgende praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) kvalifiserer du for arbeid som kroppsøvings- og idrettslærer.

En bachelorgrad i idrettsvitenskap kvalifiserer for å søke opptak på masterstudier innenfor fagområdet. UiT tilbyr blant annet et masterstudie i idrettsvitenskap.

Studiet kan også danne grunnlaget for opptak til ulike videre- og etterutdanninger. Ønsker du å bygge på med lederkompetanse kan erfaringsbasert master i Ledelse gi deg det du trenger. Innen helse tilbyr UiT flere spennende retninger, for eksempel master i Public Health eller erfaringsbasert master i Velferdsendring.