Skriv ut Lukk vindu


 

Vår 2021

FIL-1027 Logikk og språkfilosofi - 10 stp


Ansvarlig enhet

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

Emnetype

Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i filosofi. Emnet er en vesentlig del av en grunnleggende skolering i studieprogrammet, og er nyttig for å forstå, analysere og evaluere filosofiske tekster, samt for arbeidet med egne tekster. Emnet vil bidra til økt forståelse i alle fordypningsemner på 2000-nivå

Studiepoengreduksjon

FIL-1002 Logikk 10 stp

Innhold

Hvordan argumenterer man på en god, oversiktlig og nøyaktig måte? Hvordan kan man demonstrere at et argument er logisk gyldig og at konklusjonen gir seg med nødvendighet av premissene? Hvordan kan man avsløre dårlige argumenter? Hva er forholdet mellom språklig mening og virkeligheten?

Emnet logikk og språkfilosofi dekker elementær formallogikk, argumentasjonsteori og enkelte språkfilosofiske problemstillinger. Den formallogiske delen introduserer setnings- og predikatlogikk, og tar opp formalisering av påstander og argumenter, samt formallogiske teknikker for å demonstrere et arguments gyldighet eller ugyldighet. Emnet tar også opp argumentasjon i mindre formelle kontekster. Her identifiserer og evaluerer du ulike typer argumenter (både deduktive og ikke-deduktive), samt presenterer egne argumenter på en ryddig og presis måte. I tillegg behandler vi et utvalg språkfilosofiske problemstillinger i lys av logikken, så som spørsmålet om hvordan språket knytter seg til virkeligheten, hva språkets mening består i og hvordan man kan analysere språklige utsagns mening, samt forstå de ulike formene for mening som finnes i en språklig ytring (for eksempel forskjellen på semantisk mening og pragmatisk eller intendert mening).

Pensum: 600-800 sider


Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret. 

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag)

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

Ferdigheter

Studenten kan:

Kompetanse Studenten kan:


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Det er 12-14 to-timers ukentlige forelesninger.

Disse kan inkludere mindre gruppearbeid og diskusjoner.

I tillegg er det 6 to-timers obligatoriske oppgaveseminarer i forbindelse med logikkundervisningen der man enten deltar ved oppmøte eller ved innlevering av skriftlige arbeidsoppgaver.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.


Eksamen

Studenten må delta på oppgaveseminar i logikk: enten ved registrert oppmøte på minst 4 av 6 oppsatte seminar, eller ved skriftlig innlevering og godkjenning av minst 4 av 6 arbeidsoppgaver tilhørende oppgaveseminaret.

Arbeidskravet må være godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en semesteroppgave på 2000-2500 ord og en skriftlig skoleeksamen på fire timer.

Semesteroppgaven og skoleeksamen vurderes under ett og gis en samlet karakter. Begge delene må være bestått for at eksamen som helhet skal være bestått. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.


Dato for eksamen

Skriftlig 03.06.2021

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.