FIL-2031 Metaetikk - 10 stp

Metaetikk er del av etikk-faget og omhandler grunnleggende antagelser og forutsetninger for normativ etikk og moralfilosofi, så som spørsmål om hvordan vi skal forstå moralske utsagn, egenskaper, holdninger og bedømmelser.

Emnet fokuserer særlig på spørsmål relatert til følgende emneområder:

(1) Moralmetafysikk undersøker metafysiske forutsetninger og betingelser for moral. Når vi snakker om godhet, iboende verdier, rett og galt, så er et spørsmål i moralmetafysikk om disse egenskapene er objektivt eksisterende eller kun konstruksjoner som reflekterer menneskelige behov. Et annet spørsmål er hvordan moralske egenskaper forholder seg til naturlige egenskaper og fakta.

(2) Verditeori undersøker hva opphavet og opprinnelsen til ulike verdier er, samt hvordan ulike verdityper, så som moralske verdier, egeninteresser eller estetiske verdier, forholder seg til hverandre.

(3) Moralsemantikk omhandler meningen til moralske begreper og påstander, så som «godt», «ondt», «rett», «galt», «bør» og «plikt». Har slike utsagn kognitivt innhold som er sant eller usant, eller uttrykker de kun følelser? Er utsagnene absolutt og universelt gyldige, eller gjelder de kun relativt til kulturelle parametre? Har moralske begreper og diskurs bygget inn kjønnsspesifikke parametre?

(4) Moralepistemologi stiller spørsmål ved om og hvordan vi får kunnskap om moral, samt hvordan og i hvilken grad moralske påstander kan begrunnes. Hva setter oss i stand til å vite hva som er rett eller galt? Hvilken rolle spiller argumentasjon, fornuft, intuisjon, persepsjon og følelser i slike prosesser?

(5) Moralsk metodologi undersøker og vurderer ulike filosofiske metoder i etikk, så som bruken av moralske intuisjoner i forhold til konkrete tilfeller, eksperimentell filosofi eller intuisjonisme.

Pensum: 600-800 sider

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Oversikt over metaetikk som filosofisk deldisiplin og relasjonen mellom denne og øvrig etikk, så som normativ etikk og anvendt etikk.
• Kjennskap til aktuell forskning og sentrale debatter i metaetikk, så som i moralmetafysikk, verditeori, moralsemantikk, moralepistemologi eller moralsk metodologi.
• Inngående kunnskap om og forståelse av utvalgte sentrale teorier i metaetikk, så som realisme, konstruktivisme, rasjonalisme, kognitivisme, anti-kognitivisme, fiksjonalisme og emotivisme.
• Innblikk i sentrale metaetiske problemstillinger, begreper og tankeeksperimenter.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Identifisere relevante metaetiske problemstillinger.
• Vurdere styrker og svakheter ved ulike metaetiske teorier og posisjoner og å se dem i sammenheng med større metodologiske utfordringer i etikk.
• Beherske og forklare metaetiske begreper, kjente case og metoder.
• Se relevansen av metaetiske spørsmål og problemstillinger for spørsmål innen normativ etikk, deskriptiv etikk og anvendt etikk.
• Anvende metaetiske teorier og begreper på spørsmål innen øvrig etikk.

Kompetanse

Studenten kan:

• Anvende tilegnede kunnskaper og ferdigheter på fagfelt der metaetikkens tilnærmingsmåter og spørsmålstillinger kan ha en kritisk funksjon, så som i etikk, metafysikk, bevissthetsfilosofi, kunnskapsfilosofi (epistemologi), vitenskapsfilosofi og språkfilosofi.
• Reflektere over egen faglig aktivitet og utvikle denne under veiledning.
• Formidle sentralt fagstoff og forklare tekniske termer til både spesialister og ikke-spesialister.

Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Studenten må innen gitt frist gjennomføre et førsteutkast til semesteroppgaven på 2000-2500 ord, samt gjennomføre veiledning med faglærer på førsteutkastet.

Tema og problemstilling for førsteutkastet avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Arbeidskravet må være godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en skriftlig semesteroppgave på 4000-4800 ord og en fire timers digital skoleeksamen. Tema og problemstilling for semesteroppgaven avklares med faglærer innen oppgitt frist. Semesteroppgaven og den digitale skoleeksamen vurderes under ett og gis en samlet karakter. Begge delene må være bestått for at eksamen som helhet skal være bestått. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen og/eller utsatt eksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.