FIL-2039 Mat- og klimafilosofi - 10 stp

Mat- og klimafilosofi er et emne i anvendt filosofi som diskuterer ulike normative, etiske eller politiske forutsetninger og vurderinger i forbindelse med mat og matproduksjon, klima og klimaproblematikken, samt undersøker hvordan vi kan forstå sammenhengen mellom disse. Emnet gjør bruk av sentrale innsikter, begreper og teoretiske retninger fra miljøfilosofien generelt, samt fra etikk og politisk filosofi, men også fra livsfilosofi, feministisk filosofi og estetikk. Målet er å benytte ulike teorier og begreper til å diskutere, vurdere og analysere konkrete tilfeller, samt komme med mulige innspill for politiske beslutninger og beslutningsprosesser, omkring klima og mat.

Emnet fokuserer særlig på spørsmål relatert til følgende emneområder:

(1) Mat og matproduksjonens kulturelle, metafysiske, estetiske eller eksistensielle betydning, hvor vi diskuterer bidrag fra teoritradisjoner som agrarianisme, industrialisme, kooperativisme, vitalisme, eudaimonisme, eksistensfilosofi, lokalisme, dydsetikk eller fenomenologi.

(2) Klimapolitikk med fokus på politikkutforming, internasjonale avtaleverk, klimaforhandlinger, matsikkerhet og matsuverenitet.

(3) Matetikk med spørsmål knyttet til dyrs velferd og moralske status, hav- og landbrukets rolle og status i miljøfilosofien, samt diskusjoner om antroposentrisme, instrumentalisme og spørsmål rundt naturens eller dyrs iboende verdi.

(4) Klima- og ressursrettferdighet med fokus på matproduksjonens betydning for globalt klima og global ulikhet, samt andre tema som fornybar energi, utnytting av matsøppel, territoriale rettigheter, teknologiutvikling og teknologikritikk, limitarianisme og økonomisk vekst.

Pensum: 600-800 sider

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Oversikt over filosofiske begreper og teoretiske bidrag til mat- og klimafeltet, så som agrarianisme, vitalisme, limitarianisme, matsikkerhet, matsuverenitet, klimapolitikk og matetikk.
• Kjennskap til aktuell forskning og sentrale debatter omkring normative vurderinger og politiske beslutningsprosesser om mat og klima.
• Inngående kunnskap om og forståelse av sammenhengen og systematiske forskjeller og likheter mellom debattene knyttet til mat og klima, og andre overordnede tema i miljøfilosofi.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Identifisere relevante normative problemstillinger omkring mat og klima.
• Vurdere styrker og svakheter ved anvendelse av ulike teorier og posisjoner på konkrete tilfeller.
• Se anvendelsen av relevant teori i sammenheng med større metodologiske utfordringer i etikk, politikk og miljøfilosofi.
• Beherske og forklare sentrale begreper, kjente tilfeller og metoder.
• Se relevansen av normative studier og kritikk av samfunnsutfordringer knyttet til mat og klima.

Kompetanse

Studenten kan:

• Anvende tilegnet kunnskap og ferdigheter på reelle politiske beslutningsprosesser og gjøre normative argumenter relevant i forhold til disse.
• Reflektere over egen faglig aktivitet og utvikle denne under veiledning.
• Formidle sentralt fagstoff og forklare tekniske termer til både spesialister og ikke-spesialister.

Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.

Avhengig av tematisk fokus er det lagt opp til off-campus ekskursjoner og besøk ved ulike eksterne aktører innen klima, industri og matproduksjon.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Studenten må innen gitt frist gjennomføre et førsteutkast til semesteroppgaven på 2000-2500 ord eller til praksisoppgaven på 1500-2000 ord, samt gjennomføre veiledning med faglærer på førsteutkastet.

Tema og problemstilling for førsteutkastet avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Arbeidskravet må være godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av enten en skriftlig semesteroppgave på 4000-4800 ord, eller en skriftlig praksisoppgave på 2500-3000 ord som rapporterer fra besøk/opphold/prosjekt hos relevant ekstern aktør innen klima, industri, eller matproduksjon og en fire timers digital skoleeksamen.

Tema og problemstilling for semesteroppgaven eller praksisoppgaven avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Semesteroppgaven eller praksisoppgaven og den digitale skoleeksamen vurderes under ett og gis en samlet karakter. Begge delene må være bestått for at eksamen som helhet skal være bestått. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen og/eller utsatt eksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.