HIS-1031 Reformasjonen i et historisk og religionsvitenskapelig perspektiv - Nettstudium - 10 stp - 10 stp

Emnet er valgfritt i bachelorprogrammet i historie og i religionsvitenskap. Det kan også tas som enkeltemne, og passer som støtteemne til flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner, slik som sosiologi, antropologi og arkeologi. 

Emnet er spesielt tilrettelagt for studenter (tredje år, med 7 uker praksis) på lektorutdanning, trinn 8.-13., med studieretning historie og religionsvitenskap.

Seinhøsten 2017 ble reformasjonsjubileet markert over store deler av verden. Det var 500 år siden Martin Luther 31. oktober 1517 offentliggjorde sin kritikk av avlatshandel, forestillingen om skjærsilden og andre forhold han fant ukristelige ved den katolske kirke i Europa. Kritikken var formulert gjennom 95 teser. Datoen i slutten av oktober 1517 blir tatt som startpunktet for de protestantiske reformasjonsprosessene som bredte seg raskt utover Europa i løpet av 1500-tallet. Den katolske kirke møtte utfordringen gjennom det som har blitt omtalt som motreformasjonen. Rivaliseringen mellom de kristne religionene fikk stor betydning de neste to hundre årene, gjennom religionskriger, borgerkriger og samfunnsmessige endringer. Ikke minst var denne utviklingen av stor betydning for landene i Nord-Europa.

Reformasjonsemnet handler om denne utviklingen hvor det religionshistoriske perspektivet kaster lys over oppkomsten av Luthers tanker i Tyskland, mottakelsen av hans ideer i Danmark-Norge og dramatikken rundt innføringen av reformasjonen i England. I Norge faller reformasjonen sammen med tapet av politisk selvstendighet, og gjennom flere nettforelesninger legges det vekt på sammenhengen mellom de politiske, kulturelle og økonomiske virkningene av reformasjonen i nord, både på kortere og lengre sikt.

Forskningen rundt reformasjon og motreformasjon har vært meget omfattende og flerfaglig de siste tiårene og byr på flere spennende historiografiske emner med utfordringer av så vel teoretisk som empirisk art. Emnet gir en bred og aktuell innføring i den rikholdige historiefaglige og religionsvitenskapelige debatten på feltet.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

5199 - nettbaserte og desentraliserte emner.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap: 

• ha kunnskap om den religionshistoriske utviklingen i Europa, Norden og Danmark-Norge i løpet av 1500- og 1600-tallet
• ha kunnskap om reformasjonens betydning for Nord-Norge
• ha kunnskap om sentrale kildekategorier, særegne historiske problemstillinger og religionskritiske tema innen studiefeltet.
• ha kunnskap om hvilke spørsmål som har vært sentrale i religionsvitenskapelige og historisk forskning omkring reformasjonen
• historiografi og fagdebatt knyttet til reformasjon og motreformasjon

Ferdigheter:

• analysere og trekke egne slutninger
• evnen til å kunne komparere i tid og rom
• organisere kunnskapen ut fra kildetekster
• anvende religionskritiske perspektiver i studiet av reformasjonens idegrunnlag
• kunne drøfte utfordringer med periodisering og spørsmålet om brudd og kontinuitet knyttet til reformasjonsprosessene i europeiske land
• kjenne til hvor man finner kilder og kunnskap til emnet (arkiver, biblioteker, museer og nettressurser)
• hvordan man erverver seg kunnskap om reformasjonens betydning gjennom kritisk bruk av arkivmateriale, bibliografisk materiale og søkeverktøy

Generell kompetanse:

• Kunne formidle både muntlig og skriftlig historiefaglig og religionshistorisk materiale vedrørende reformasjonsprosessene
• Kunne jobbe selvstendig med historie- og religionsfaglige problemstillinger knyttet til reformasjonshistorien

Undervisningen er delt i 12 bolker (steg). For hvert steg foreligger det en forelesning på inntil 45 minutter som er tilgjengelig på nett gjennom Canvas-rommet. Til hvert steg blir det lagt ut mindre arbeidsoppgaver som studentene kan jobbe med på egen hånd. Hvert steg blir supplert med korte tekster og nettlenker som er knyttet til hver enkelt forelesning.

Emnet evalueres hvert tredje år.

Arbeidskrav

For å kunne ta eksamen i emnet skal studentene gjennomføre og få godkjent arbeidskravet som består av et skriftlig arbeid på minimum 1 side til minst 6 av de 12 bolkene (stegene).

Eksamen

En skriftlig oppgave på om lag 6 sider (2500 ord). Besvarelsen leveres mot slutten av semesteret og har en varighet på 1 uke. Studentene får tilbud om veiledning ved utleveringen av oppgaveteksten.  Besvarelsen blir evaluert etter karakterskalaen A-F, der F er stryk. Ved karakteren F-stryk/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.