Skriv ut | Lukk vindu |
Vår 2021
LER-3151 Masteremne i engelsk didaktikk: Språklæring, flerspråklighet og didaktikk - 15 stp
Ansvarlig enhet
Emnetype
Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.
Forkunnskapskrav: Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.
Innhold
Emnet bygger videre på kunnskapen fra emnene på 1000- og 2000-nivå ved å gå dypere inn i temaene språklæring, flerspråklighet og språkdidaktikk. Gjennom lesing av forskningslitteratur blir studentene kjent med viktige forskningsspørsmål og forskningsfunn innen engelsk fagdidaktikk og deres implikasjoner for språkundervisning. I tillegg videreutvikles studentenes skrivekunnskaper og skriveferdigheter, med fokus på akademisk skriving. Det er ei viktig målsetning at studentene skal tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne formulere en relevant problemstilling og skrive en praksisnær mastergradsoppgave i engelskdidaktikk.
Eksempler på aktuelle problemstillinger er:
- Hvordan lærer vi egentlig språk?
- Hva er forskjellen på å lære sitt morsmål og å lære et fremmedspråk? Hvorfor er det så vanskelig å bli ordentlig flink i et fremmedspråk?
- Hvorfor har elever med bakgrunn fra ulike språk forskjellige typer problemer med engelsk? Hvilke språktrekk er det vanlig for elever fra ulike språkgrupper å ha problemer med?
- Kan elever med ikke-norsk bakgrunn ha nytte av at engelsklærere (og andre språklærere) har kunnskaper om språk generelt (språktypologi)?
- Bruker elever som har lært et fremmedspråk andre strategier enn de som lærer et fremmedspråk for første gang, og betyr dette i så fall at man bør undervise i engelsk på ulike måter avhengig av om elevene kan ett eller to (eller kanskje flere) språk fra før?
- Hvordan lærer man språk mest effektivt, og hvilke implikasjoner bør dette ha for språkundervisninga? Er for eksempel CLIL-basert undervisning (Content & Language Integrated Learning) noe man bør vurdere å bruke mer? Og trenger vi eksplisitt språkundervisning?
- Hvordan underviser man i engelsk andre steder i verden? Har vi noe å lære av dem?
- Hvilke utfordringer møter elever som har lese- og skrivevansker i engelsk?
Opptakskrav
For studenter som tar emnet som videreutdanning er forkunnskapskravet fullført lærerutdanning med minimum 60 studiepoeng i engelsk.
Søknadskode 186 5000
Hva lærer du
Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har:
- avanserte kunnskaper om hvordan man lærer språk, med fokus på andre- og tredjespråkstilegnelse og barn og unge
- kunnskaper om språktypologi og om hvordan ulike språklige bakgrunner gir opphav til ulike typer språkproblemer
- solide kunnskaper om flerspråklighet som ressurs i klasserommet
- kjennskap til hvordan man underviser i engelsk i andre land
- kunnskaper om hvordan språkvansker kommer til uttrykk i engelskfaget
- gode kunnskaper om sentrale problemstillinger innen engelsk fagdidaktikk
Ferdigheter
Studenten kan:
- bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og sjangre og med sammenheng, flyt og presisjon
- formidle sin kunnskap om språklæring og flerspråklighet til både elever på trinn 5¿10/ 1-7 og til kolleger
- tilrettelegge engelskundervisninga for ulike grupper, inkludert flerspråklige elever
- kritisk vurdere forskningslitteratur og formulere en relevant problemstilling innen engelsk fagdidaktikk
Kompetanse
Studenten kan:
- formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
- vedlikeholde og utvikle egen språklige og faglige kompetanse og bidra til faglig utvikling og nytenkning
- skrive en veiledet akademisk tekst med god struktur og i henhold til vanlige konvensjoner for akademisk skriving
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisning
Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer, som forelesninger, seminarer, gruppe- og prosjektarbeid, muntlige presentasjoner og prosesskriving. Det vil legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert digitale arbeidsformer.
Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.
Kvalitetssikring av emnet
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.
Praksis
For nærmere informasjon om praksis, se egen praksisplan.
Eksamen
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:
- 70 % deltakelse på undervisning
- tre skriftlige innleveringer, hvorav en er utkast til semesteroppgave som skal godkjennes av faglærer.
- én muntlig presentasjon
Ved studiestart spesifiserer faglæreren omfang og innhold på innleveringene og om arbeidet skal utføres i grupper eller individuelt.
Eksamen består av:
- Veiledet semesteroppgave (3000-4000 ord, referanser unntatt), som det gis tilbakemelding på.
Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.
Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.
Dato for eksamen
Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.