Skriv ut Lukk vindu


 

Høst 2020

TEK-6008 Prosjektering av betongelementer - 0 stp


Ansvarlig enhet

Institutt for bygg, energi og materialteknologi

Emnetype

Emnet kan tas som enkeltemne.

Innhold

(Vedlegg 01)

Studienhet A - Betongens sammensetning, egenskaper og geometriske toleranser på byggeplass

Studenten får grunnleggende kunnskap om betongens sammensetning og egenskaper, sementtypene i markedet, miljøegenskaper og de miljømessige konsekvensene ingeniørens beslutninger mht ytelseskravene for betongen har.  En gjennomgang av NS-EN 934-2 om gruppene tilsetningsstoffer for betong, og hvilke formål disse brukes til. Betongens bestandighetsklasser og eksponeringsklasser og typisk bruk av disse. Studenten får en innføring i geometriske toleranser etter Betongelementboken bind F og standardene.

Litteratur

Betongarbeider, Eldar Juliebø 2014

Betongelementboken bind A og F

NS-EN 13670

NS-EN3420

NS 3461

Studieenhet B - Spennarmert betong, vinterstøp og dokumentasjon av betongens egenskaper

Innledende om "more for less", altså minimal betongbruk samtidig som man beholder betongens særegne egenskaper.  Generelt om spennarmert betong, før og etteroppspenning. Systemer for oppspenning på bygeplass og i fabrikk. Elementtyper som brukes i byggenæringen.

Dokumentasjon av betongen, herunder mottakskontroll, tilsetning i betongen på byggeplass. Utstøping og fuging av betongelementer under lave temperaturer.

Litteratur

Betongarbeider, Eldar Juliebø 2014

Vinterveilederen, BEF 2015

Betongelementboken bind A

NS-EN 13670

Studieenhet C - Generelt om betongelementer og fordypning søyletopp

Studenten får kjennskap til hvilke forhold som er spesielle for betongelementer og til kriterier som settes ved dimensjonering av forbindelser, dette vil bli benyttet i senere studieneheter.

Dimensjonering av søyletopp for store konsentrerte laster og valg av mellomlegg for overføring av store konsentrerte laster. Betongsøyler blir ofte påført store konsentrerte laster fra f.eks overliggende etasjer utført i stål. Når en stålsøyle med liten utbredelse belaster betongsøylen, må man kontrollere at betongen kan oppta trykkreftene samt spaltekrefter (sprengvirkninger) som oppstår.

Litteratur

Bind A (generelt om bygging med betongelementer)

Bind C Kap C1- C5 s11-108 og C6 s111-130, C7.3

Bind B kap B2 s13-18, B17, B18

NS-EN 1992-1-1 (EC2) pkt. 6.5 og 6.7 er mest sentrale, men 2.4 og 3.1 må også benyttes.

NS-EN 1990 vedr. lastkombinasjoner og NS-EN 1991-1-1 vedr. arealreduksjon

Studieenhet D - søylekonsoll

(utgangspunkt i NS-EN 1992-1-1) Beregningsregler for betongelementer i henhold til kapitel 10. Beregningsregler for konsoller i henhold til pkt J3 med henvisninger. Skjærkraftkapasitet i konstruksjonen beregnes i henhold til pkt 6.2. Pkt 6.5.3 for retningslinjer for armeringsføringer i konsentrerte knutepunkter kan benyttes.

Litteratur

Bind C Kap C7.4.1, 7.4.2, 7.4.3 og 7.5.

Bind B s 302 -305.Studer spesielt figurene C 7.43-C.7.45 for alternativer for armering av konsoller. Se også tabellene C 7.18 til C 7.20 for konsollarmering med gitt kapasitet.

Studieenhet E - avtrappet bjelkeende og hyllebjelke

Modulen behandler dimensjonering av avtrappet bjelkenese, denne løsningen brukes ofte for å skjule søylekonsoll. (før studenten begynner å arbeide med innsendingsoppgaven bør man gå gjennom eksempelet i studentveiledningen)

Hyllebjelker med utstikk for opplegg av dekkeelementer som hulldekker og DT-elementer. De omtales som LB (enkel sofabjelke) eller DLB (dobbel sofabjelke). I denne modulen skal vi ikke dimensjonere selve elementet, men kun selve utstikket som danner opplegg for dekkeelementene. Ved pålasting av eksentrisk last vil bjelken vri seg. Her skal vi se på hvordan bjelken kan bli fastholdt mot rotasjon. Dette gjelder for ensidig belastet hyllebjelke.

Litteratur

Bind C Kap C8.2, C8.3, C12.2.2 tab C12.4 og C12.5

Bind B Kap B17 samt Kap. 18.1-18.6, Kap B19.8  tab B19.8.1 - B19.8.6  fra side 279 og Kap B19.11 tab B19.11.1 og B19.11.7 fra side 297 NS-EN 1992-1-1 pkt. 6.2 s. 82-86 og pkt. 10.9.4-10.9.5

Opplegg for vanlig rett bjelke-ende er behandlet i kap, C 8.1 s 180-193

EC 2 pkt. 10.9.5 side 178 og 179

Studieenhet F - sveiseplate/stålplate og hulldekke

I denne modulen studeres innstøpte stålplater med påsveiset forankring av kamstål.  Slike stålplater utsettes for kombinerte belastninger fra moment, aksial- og skjærkrefter og er mye brukt i betongelementene her til lands. Forankringsteknikk er en av de mest sentrale temaene ved bruk av betongelementer.  Derfor kreves det fordypning i kap B19 for å få en god forståelse av problemstillingene knyttet til innstøpningsgods/ forankringsgods.  

Studieenheten behandler videre dimensjonering av hulldekke i bruddgrensetilstand, studenten skal bestemme lastkombinasjonene og lage en tabell for jevnt fordelt last jfr Betongelementboken bind C. Studenten skal og beregne påtrykt moment og skjærkraft i bruddgrensetilstanden og bestem nødvendig hulldekkedimensjon fra tabellverdiene til Eksempelfabrikk XX

Litteratur

Bind B Kap B19 Se også figurene B19.103 og B19.104 s314 og 315

EC2 punkt. 8.4

NS-EN 1990:2002+NA:2008

NS-EN 1991-1-1:2002+NA2008

NS-EN 1992-1-1:2004+NA2008.                                                                            

Betongelementboken.                                                                           

Bind C, Kap C3 DEKKER.  side 56-73

Bind D, Kap D1-D4. side 11-36

Studieenhet G - avstivning av skivebygg

Her får studenten kjennskap til hvordan den statiske virkningen er i skivebygg.  Studenten skal også ved hjelp av tilgjengelig litteratur sette opp lastoversikter i bygget samt beregne hvordan disse kreftene fordeles i konstruksjonen. Beregninger av snø- og vindlaster kan for denne modulen utføres ved hjelp av tilgjengelig programvare, eksempelvis OS-prog. Kombinasjon av laster utføres etter NS-EN-1990 tabell NA.A1.2(A).

Litteratur

NS-EN 1990:2002+NA:2008

NS-EN 1991-1-1:2002+NA:2008

NS-EN 1991-1-3:2003+NA:2008

NS-EN 1991-1-4:2005+NA:2009

NS-EN 1992-1-1:2004+NA2008.                                                                            

Betongelementboken.                                                                           

Bind B, Kap B8 - B13 

Bind B, Beregningseksempler i kap 9.1-9,5 og beregningseksempel 12.2- 12.7

Studer spesielt kapittel B9 og B12 med tilhørende beregningseksempler

Studieenhet H - horisontale skiver

I denne modulen lærer studenten å dimensjonere hulldekkeskiver for horisontale krefter samt innfesting til vertikale avstivende konstruksjoner. Modulen har fokus på dimensjonering av hulldekkeskiver for horisontale krefter. Studenten gjøres oppmerksom på at hulldekker har visse begrensninger når det gjelder overføring av krefter.

Litteratur

Bind B Kap B12.4s 112-133. Horisontale skivers virkemåte.

Bind C KapC13.1.2 s 254-262 Horisontale skiver-hulldekker-hvordan beregne fugearmering..

Bind C kap C12 - s 239-253 Knutepunkter for hulldekker.

Bind B kap 16.1 og 16.2 s 175-183 Skjæroverføring i utstøpte fuger mellom elementer.

Bind B kap 8.4 s 56-60 Minimumskrefter

EC2 pkt. 6.2.5 og pkt. 10.9.3 (les også resten av kap. 10.9)


Hva lærer du

Kursbeskrivelse:

Studiet består av følgende 8 moduler:

Hver av modulene er nærmere beskrevet i emnets innhold (vedlegg 01).

Kunnskaper og forståelse:

Kurset vil øke kunnskapen om forspente bygningsdeler og særskilte regler for hvordan hulldekkeskiver detaljeres og gi kursdeltagerne en grunnleggende forståelse for prosjektering av betongelementkonstruksjoner og hybride byggesystemer.

Kurset vil også øke forståelsen for prinsipper som gjelder ved utforming av knutepunkter og nedføring av kraft i konstruksjoner, samt en bredere innsikt i detaljutforming av knutepunkter med tanke på armeringsdetaljer, standardiserte løsninger og integrasjon mellom konstruksjonsdeler. Dette gir videre en forståelse av hvordan spenninger og skjærkrefter tas opp og fordeles på en optimal måte.

Ferdigheter og kompetanse:

Ved å gjennomføre studiet styrker man sin faglige kompetanse for prosjektering av industriell elementbygging generelt, og betongelementkonstruksjoner spesielt. Man blir godt faglig kvalifisert for å arbeide som konstruktør hos betongelementleverandørene og hos tekniske rådgivere som prosjekterer for industriell bygging.

Denne grunnleggende innføringen i prosjektering av betongelementer er også nyttig for øvrig personell som arbeider med betongelementer, både i forhold til transport, montasje og FDV.


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Nettbasert undervisning og selvstudium (kurs)

Foreleser kan kontaktes per mail og telefon.

Omfang: Nettbasert studium med undervisning og oppgavegjennomgang over 8 påfølgende uker.

Hver uke gjennomgås én fagmodul, som starter med 3 timers undervisning, og avsluttes med 2 timers gjennomgang av oppgaven knyttet til fagmodulen. Tid til selvstudium estimeres til 25 timer per uke.

Periode: F.o.m. uke 37 t.o.m. uke 44, 2020                

Mandager: 0900-1200                

Fredager: 1200-1400


Eksamen

Arbeidskrav:Ingen

Det er ingen obligatoriske øvinger.

For fullt utbytte av kurset er det likevel viktig at oppgavene tilknyttet hver av fagmodulene utføres, og at kursdeltagerne deltar under gjennomgangen på slutten av hver uke.

Laboratorieøving: Ingen

Kontinuasjon: Det gis ikke rett til kontinuasjon

Ved å ta dette kurset, vil du kunne få utstedt et kursbevis dersom du gjennomfører kurset.