ERN-1000 Ernæring, individ og samfunn - 10 stp

Emnet skal gi studentene en innføring i ernæringsfaget og synliggjøre hvordan ulike disipliner jobber med ernæring.

Første delen av emnet er en introduksjon til menneskekroppen, felles med medisin- og tannlegestudentene. Senere blir det globale sykdomspanoramaet knyttet til over-, feil- og underernæring presentert, sammen med forebyggingspotensialet. Studentene skal bli kjent med ernæringspolitikk og aktørene i matmarkedet. Viktige aktører på mat- og helsefeltet, lover og forvaltningsnivå lokalt, nasjonalt og internasjonalt blir også introdusert. Studentene skal lære enkle måter å analysere ernæringssituasjonen på, og kjenne til noen forebyggende tiltak. Studentene skal reflektere over de ulike rollene mat, ernæring og spising har i samfunnet, og på denne måten ta inn perspektiv både fra ernæring/matvarekunnskap, sykdomslære, antropologi og psykologi. Mot slutten av emnet blir det en innføring i statistikk. 

Etter avsluttet emne skal studentene kunne:

Kunnskaper:

• beskrive hovedfunksjonen til organsystemene og hvordan de bidrar til homeostase 
• beskrive hva en klinisk ernæringsfysiolog gjør, og gjengi hovedprinsippene for Nutrition Care Process
• beskrive de nasjonale matvarebaserte kostrådene 
• kjenne til organiseringen av ernæringsarbeidet i helsevesenet 
• kjenne til de største globale og nasjonale ernæringsutfordringene
• beskrive nøkkeldokument for utformingen av norsk ernæringspolitikk og gi eksempler på internasjonale organ og avtaler som Norge er forpliktet til på matområdet 
• forklare hva vi mener med matsystem og gi eksempel på aktører som inngår i matsystemet
• forklare hvordan retten til mat er forankret i ulike menneskerettighetserklæringer (og eventuelt andre avtaler), og hva det vil si at maten skal være kulturelt og sosialt akseptabel, særlig med tanke på etnisitet, religion og livssyn 
• forklare kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner ved mat og måltid, og reflektere over mat som næringsmiddel, handelsvare, identitetsmarkør, sykdomshemmer/fremmer og nyting 
• Kjenne til begrepet ernæringskompetanse og de ulike aspektene av ernæringskompetanse. Forklare hvorfor konseptet er viktig for å nå ulike målgrupper med ernæringskommunikasjon
• forklare strategier for individrettet og befolkningsrettet folkehelsearbeid 
• beskrive statistiske data ved hjelp av de vanligste deskriptive teknikkene, beskrive normalfordeling og vurdere om et utvalg er representativt og oppfyller vilkår for bruk av statistiske tester  

Ferdigheter:

• bruke medisinsk terminologi knyttet opp til kroppsplan, kroppshuler, organ/hovedstrukturer i de ulike organsystemene og oppgi lokasjon av kroppsdeler/organ 
• gi eksempler på lokale, regionale, og nasjonale aktører som kan være samarbeidspartnere i det lokale ernærings- og folkehelsearbeidet 
• planlegge et folkehelsetiltak og gjøre enkle analyser av ernæringssituasjonen 
• samtale med pasient/bruker om kosthold, gi eksempel på hvilke kommunikasjonsferdigheter som blir brukt i pasientsamtaler, og hvordan slike ferdigheter kan brukes til å skape samarbeid og struktur i samtalen 
• spesifisere hypoteser, bruke begrep relatert til hypotesetesting og velge korrekt statistisk testmetode 
• gjøre utregninger ved hypotesetesting og bruke tabeller til å finne verdier for sannsynlighet

Generell kompetanse:

• Observere, beskrive og gi konstruktiv tilbakemelding av ferdigheter når en selv og andre studenter møter pasienter
•  Reflektere over egne ferdigheter og formulere egne læringsmål/utfordringer
• forstå viktigheten av god dokumentasjon (journalføring etc.) for godt behandlingsresultat, samhandling og forskning 

• Forelesninger 
• Gruppearbeid/presentasjoner
• Studiebesøk/omvisning 
• Case
• Lab (inkludert kjøkkenlab)
• Seminar
• Intervju med pasient/bruker eller med ansatt

Praksis: 3 dagers obligatorisk praksis på sykehjem, sykehus og ernæringssenteret 

Undervisningsspråket er i utgangspunktet norsk, men det kan bli aktuelt med forelesninger på andre skandinaviske språk, eller engelsk. 

Arbeidskrav (obligatorisk)

• Delta i casegruppe
• Gjennomført laboratorieøvelse i anatomi/fysiologi 
• Delta på ekskursjoner og omvisninger
• Levere reflekssjonsnotat om mat og spising 
• Praksis, inkludert samtale med bruker/pasient (eventuelt ansatt)
• Delta i mentorgruppe
• Obligatorisk gruppearbeid
• Delta på fagdag

Eksamen

5 timers skriftlig skoleeksamen som bedømmes med karakterene A-F. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. 

Utsatt- og kontinuasjonseksamen: Kontinuasjonseksamen avholdes i starten av påfølgende semester for med som ikke besto eksamen. Utsatt eksamen arrangeres samtidig som kontinuasjonseksamen, i tilfeller hvor studenten har levert gyldig legeattest til ordinær prøve. 

Eksamensspråket er norsk, eventuelt dansk eller svensk for de som ønsker det. 

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.