FIL-2034 Demokrati og politikkutforming - 10 stp

Emnet reiser både grunnleggende spørsmål ved demokratiets natur, virkemåte og legitimitet, samt mer konkrete spørsmål angående politikk-utforming.  

Emnet undersøker ulike teorier om demokrati, så som summerende, forhandlende, epistemiske, deliberative, agonistiske og representative teorier. Vekten kan være på utvalgte utfordringer eller problemer for demokratiet, slik som flertallets tyranni, populisme, «fake news», spørsmål om rettslig overprøving av demokratisk fattede vedtak, eller minoritets-, urfolks- og kjønnsproblematikker. I tillegg kan emnet fokusere på tema som ligger i skjæringspunktet mellom filosofi og offentlig politikk, slik som rettferdiggjørelsen av politiske inngrep og farer forbundet med politisk overstyring.

Et sentralt anliggende for emnet er å forholde seg til den konkrete politikkutformingen som foregår i et demokrati. Her vil emnet tematisere lokalt, nasjonalt eller globalt relevante tema med siktemål om å anvende politiskfilosofisk teori og refleksjon på konkrete tilfeller. Dette kan være tilfeller som hvorvidt en kan bruke sukker- og fettavgifter for å fremme god helse, om hva hensikten med straff og andre rettslige represalier er, om den sosiale effekten av å innføre en grunnleggende borgerlønn til alle er gunstig, om det er legitimt å benytte påtvunget arbeid i arbeidsformidling eller om hvor de rettslige grensene for seksuell trakassering bør trekkes.

Pensum: 600-800 sider

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenter har:

• Forståelse av nøkkelbegreper i demokratiteori og relaterte tema.
• Oversikt over sentrale teorier og teoritradisjoner i demokratiteori, så som summerende, forhandlende, epistemiske, deliberative, agonistiske og representative modeller.
• Innsikt i anvendt politiskfilosofisk metodologi.

Ferdigheter og kompetanse

Studenten kan:

• Kritisk analysere og vurdere aktuelle utfordringer i politikk og samfunn med utgangspunkt i demokratiteori og annen relevant politisk teori fra pensum.
• Vurdere styrker og svakheter ved ulike teoretiske modeller av demokrati.
• Analysere og reflekterer over hvilken moralsk eller politisk betydning demokratiet og ulike modeller av demokratiet har.

Kompetanse

Studenten kan:

• Forholde seg til politiske tematikker som inkluderer både institusjonelle og normative aspekter.
• Indentifisere antagelser, argumenter og konklusjoner i politiske påstander og posisjoner.
• Evaluere og kritisere komplekse politiske argumenter, kunne avklare deres konsekvenser og formulere moteksempler.

Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.

Emnet har minst én utflukt eller ekskursjon per semester.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Studenten må innen gitt frist gjennomføre et førsteutkast til semesteroppgaven på 2000-2500 ord, samt gjennomføre veiledning med faglærer på førsteutkastet, eller gjennomføre en muntlig presentasjon av tema for semesteroppgaven på bakgrunn av skriftlig materiale (powerpoint eller handout).

Tema og problemstilling for førsteutkastet eller presentasjon avklares med faglærer innen oppgitt frist, og er knyttet til pensum og eventuelt ekskursjoner.

Arbeidskravet må være godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en semesteroppgave på 4000-4800 ord og en halvtimes muntlig eksamen der studenten forsvarer semesteroppgaven og relaterer den til øvrig pensum.

Tema og problemstilling for semesteroppgaven avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Eksamen vurderes samlet, hvor den skriftlige delen teller ca. to tredjedeler.

For å bestå eksamen må begge delene være bestått.

Eksamen evalueres med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.