PSY-1001 Innføring i generell psykologi - 20 stp

Dette er et kurs som gir en innføring i psykologi som vitenskap, dvs. i fagets problemstillinger, teorier og forskningsresultater. Dette betyr at emnet skal formidle de viktigste bidrag psykologien har gitt i første rekke til forståelsen av mennesket, men også til forståelsen av atferd hos andre organismer. Til forskjell fra PSY-1010 vil dette kurset i større grad fokusere på forskning og teori, og dermed sikte mot en dypere forståelse av psykologiske fenomener. En annen forskjell er at dette kurset skal gi et bilde av bredden i faget. Innholdet i kurset vil i store trekk følge temaene i en standard innføringsbok i psykologi.

Emnet er, sammen med PSY-1010, Psykologiens historie og fenomenbeskrevet psykologi og PSY-1012, Psykologisk metodologi utformet for å bidra til at kandidatene oppnår årsstudiets overordnede mål. I PSY-1001 vektlegges kjennskap til, og forståelse av sentrale fagbegreper, teoretiske perspektiver og empiriske funn. Samtidig ønsker vi å etablere en fortrolighet med de vitenskapelige psykologifaglige tilnærminger til å besvare spørsmål og løse problemer knyttet til mentale prosesser og atferd. Emnet skal også bidra til at studentene på basalt nivå kan forklare sentrale psykologiske prinsipper og identifisere deres naturlige anvendelsesområder.

Etter fullført og bestått emne skal studenten være i stand til å:

Kunnskaper:

Studenten skal ha kunnskap om psykologiens mest sentrale fagbegreper, teoretiske perspektiver, empiriske funn, historiske utviklingstrekk og banebrytende nyvinninger. Studenten skal ha kunnskap om de aller mest sentrale metodebegrepene i psykologifaget og sentrale trekk i psykologiens historie.

Ferdigheter:

Studenten skal kunne argumentere og resonnere rundt sentrale psykologiske prinsipper og forklare deres naturlige anvendelsesområder. Videre skal studenten kunne argumentere for hvordan empiriske undersøkelser bidrar til å understøtte eller svekke hypoteser og teorier i psykologien.

Generell kompetanse:

Studenten skal kunne forstå akademisk tekst, bygge opp et argument, tenke logisk og resonnere på bakgrunn av teorier og empiri.

Emnet er bygget opp rundt en rekke temaer som tilsvarer kapitlene i pensumboken. Undervisningen legges opp med tanke på høy grad av egenaktivitet hos studentene. Det tilbys ca. 18-22 (36-44 timer) forelesninger i løpet av et normalt semester. Forelesningene skal støtte studentens selvstendige arbeid med stoffet ved å bidra til å skape oversikt, peke på sammenhenger, forklare begreper og kommentere pensum. I tillegg til ordinære forelesninger arrangeres seminarer som ledes av viderekomne studenter. Seminarene er spesifikt knyttet til pensum og undervisning på emnet og skal gi studentene anledning til felles aktiv jobbing med lærestoffet, trening på muntlig og skriftlig fremstilling gjennom diskusjoner, oppgaveøving og skrivetrening.

Det forventes at studentene jevnlig følger med i Canvas for viktige meldinger, og at de der orienterer seg i den tilgjengelige utdypende informasjonen. I Canvas vil det også være et åpent diskusjonsforum til faglig diskusjon med medstudenter og lærere. For øvrig kreves det at studentene jobber aktivt og jevnt, både selvstendig og i selvdrevne kollokviegrupper, for at de skal ha utbytte av undervisningstilbudet og kunne oppnå emnets læringsresultater. Undervisningen er et supplement til egen arbeidsinnsats med faget, og kan ikke erstatte lesning av pensum. Ikke alle deler av pensum vil bli omtalt i undervisningen.

En fem timers skriftlig eksamen. Kortsvarsoppgaver.

Karakterskala A-F benyttes. Ved karakteren F, tilbys kontinuasjonseksamen tidlig i det påfølgende semester.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.