PSY-2800 Klinisk praksis - 20 stp

Emnet er en obligatorisk del av profesjonsstudiet i psykologi og skal gi studenten erfaring med arbeid med pasienter eller brukere av psykisk helsetjenester i 1. eller 2. linje. Emnet legger vekt på integrasjon av teoretiske kunnskaper og kliniske ferdigheter og skal som hovedregel tas samtidig med PSY-2802 klinisk psykologi.

Studentene har praksis 2 dager i uken under veiledning av psykolog i gruppe med andre medstudenter innen enten

• Psykisk helsevern for barn og unge
• Psykisk helsevern for voksne
• Kommunal psykisk helsetjeneste for barn, unge, kvinner og menn som venter barn, eller familier med små barn.

Undervisning i emnet gir en innføring til praksisforberedende tema, som klinisk intervju og utredningsmetodikk for barn, unge og voksne, forståelse av psykiske lidelser og behandling, dokumentasjon av psykologisk arbeid, anvendelse av tilbakemeldingsverktøy og barn som pårørende.

Gjennom klinisk praksis utvikler studentene kompetanse i å gjennomføre samtaler, terapeutiske intervensjoner og bidra til endringsprosesser med pasienter eller brukere. Studentene skal få erfaring med å anvende tilbakemeldingsverktøy i sitt terapeutiske arbeid. Praksis skal ha fokus på integrering av teori, metodiske ferdigheter og relasjonskompetanse.

Studentene får bred erfaring med å ta opp kliniske problemstillinger, drøfte fagetiske utfordringer og formidling til studentkollegaer gjennom gruppeveiledning, klinikkmøter og behandlingskonferanser. Gjennom disse undervisningsaktivitetene får studentene kjennskap til et bredt spekter av kliniske problemstillinger, arbeidsmåter og fagetiske utfordringer.

Felles for alle praksissteder:

Kunnskaper:

Kandidaten

• *har inngående kunnskap om lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser, inkludert samsykelighet, traumereaksjoner, suicidalitet, rus og avhengighet
• *har kunnskap om hvordan forståelse av psykisk helse og behandling kan variere på tvers av individer, grupper og kulturer
• *har inngående kunnskap om fellesfaktorer, spesifikke faktorer og personfaktorer i psykoterapeutisk endringsarbeid
• *kan anvende sin kunnskap om barn og unge for å ivareta deres behov for behandling og tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter

Ferdigheter:

Kandidaten

• *kan bruke ulike metoder for å sikre tilbakemeldinger fra pasienter om behandlingsresultat, -prosess og allianse, og benytte disse for å tilpasse behandlingstilbudet
• Kan anvende lover og regler som regulerer klinisk psykologisk virksomhet, så som lov om helsepersonell, journalføring, pasientrettigheter, og fagetiske retningslinjer for psykologer.
• Viser høvisk atferd, respekt og sensitivitet i kommunikasjon med pasienter og pårørende, uavhengig av kjønn, seksuell legning, etnisk eller religiøs tilhørighet, ulike lidelser og funksjonshemninger.
• *kan kommunisere åpent om kjønn, seksualitet og seksuell helse og anvende sin kunnskap om disse temaene i sin yrkesutøvelse
• Kan vurdere suicidalrisiko og iverksette selvmordsforebyggende tiltak.
• Kan vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse; vold, traumer, rus og psykososiale belastninger. Avdekke utløsende og opprettholdende faktorer i og utenfor pasienten
• * kan dokumentere utredning, diagnostisering og behandling i pasientjournal, i tråd med gjeldende regelverk
• *kan anvende kunnskap om andre faggruppers kompetanse og ansvarsområder til å samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer

Generell kompetanse:

Kandidaten

• kan på en selvstendig måte planlegge, gjennomføre og evaluere ulike evidensbaserte terapeutiske intervensjoner med lettere og moderate psykiske lidelser
• kan vurdere hvilke pasienter/brukere som trenger psykologisk rådgivning og hvilke som trenger terapeutiske intervensjoner på lavterskelnivå eller i spesialisthelsetjenesten
• Kan forstå ulike behandlingstilnærminger, herunder individuelt arbeid, familiearbeid og nettverks- og systemarbeid som rådgivning, konsultasjon, veiledning og tilretteleggingsarbeid
•  *kan på en selvstendig måte anvende relasjonelle ferdigheter som er sentrale i etablering og opprettholdelse av terapeutiske allianser og samarbeidsallianser
• *kan formidle et behandlingsrasjonale til pasienter/brukere, og benytte ulike metoder for å sikre pasienters/brukeres medvirkning i, og valg om, egen utredning og behandling
• Kan kommunisere resultat av psykologisk arbeid skriftlig og muntlig til pasienter/brukere og samarbeidspartnere.
• *kan integrere forskning, klinisk ekspertise og pasientens egenskaper og ønskemål for å tilpasse utredning og behandling

• utvikler gode holdninger til, kunnskaper om og ferdigheter i utredning og behandling av psykiske lidelser, men også i selektivt og indikativt forebyggende arbeid der det er behov for det.

Særskilt for praksissted innen psykisk helsevern for barn og unge:

Kunnskaper:

Kandidaten

• Kan anvende sin kunnskap om normalutvikling og patologiutvikling i arbeid med barn og unge.
• Kjenne til lovverk, regelverk, plikter og rutiner for å melde til barnevernstjenesten

Ferdigheter:

Kandidaten

• Kan selvstendig gjennomføre grunnleggende strukturerte psykologiske utredninger som grunnlag både for diagnostiske vurderinger og kasusformuleringer, hvor det skal vurderes et bredt spekter av psykiske lidelser, familieproblemer og samspillsvansker, men også barnet/ungdommens egenskaper, mestring, normalutvikling, kulturelle bakgrunn og ønskemål, for å utarbeide behandlingsplaner med anbefalinger om videre tiltak og behandling
• Kan gjennomføre behandlingsarbeid, endringsarbeid og helsefremmende arbeid for barn og unge og deres familier

Særskilt for praksissted innen psykisk helsevern for voksne:

Ferdigheter:

• Kan selvstendig gjennomføre grunnleggende strukturerte psykologiske utredninger som grunnlag både for diagnostiske vurderinger og kasusformuleringer, hvor det skal vurderes et bredt spekter av psykiske lidelser, familieproblemer og samspillsvansker, men også pasientens egenskaper, mestring, normalutvikling, kulturelle bakgrunn og ønskemål, for å utarbeide behandlingsplaner med anbefalinger om videre tiltak og behandling

Særskilt for praksissted innen kommunal psykisk helsetjeneste:

Kunnskaper:

Kandidaten

• *har inngående kunnskap om lavterskelintervensjoner innen psykisk helse på individ-, gruppe -og systemnivå

Ferdigheter:

Kandidaten

• Kan gjennomføre behandlingsarbeid, endringsarbeid og helsefremmende arbeid for barn og unge og deres familier

Undervisning:

Klinikkforberedende undervisning finner som regel sted i starten av semesteret. Undervisningen baserer seg på casearbeid i grupper, forelesninger, øvelser og rollespill. Brukererfaring vektlegges som kunnskapskilde.

Klinikkpraksis:

Klinikkpraksis foregår som to arbeidsdager i klinikk per uke, gjennom studieåret. Det gjøres videoopptak av alle pasienttimer med student på praksisplasser i psykisk helsevern, men ikke ved Psykhjelpen der veilelder observerer studenten i samtale med en til flere brukere en gang pr semester.

Veiledning:

I klinikkpraksis arbeider studenten under veiledning av en autorisert psykolog, fortrinnsvis en godkjent spesialist i klinisk psykologi. Veiledningen skjer i grupper av 4-6 studenter. Studenten har status som psykologs medhjelper og plikter å rette seg etter veileders anvisninger.

Studenten skal få veiledning på alle arbeidsmåter som inngår i en behandlingsprosess: intervjuteknikk, anvendte fagetiske prinsipper, lover og rettigheter som berører pasienten, psykologiske utredninger og vurderinger, suicidalvurdering, diagnostikk, brukermedvirkning, behandlingsplan, gjennomføring av terapeutiske intervensjoner, samarbeid med andre instanser og med pårørende, skriftliggjøring, evaluering av intervensjoner og formidling av resultater av utredning og behandlingsresultat til pasient, pårørende eller samarbeidspartnere.

Behandlingskonferanser:

Det holdes to behandlingskonferanser per semester. Hensikten med behandlingskonferansene er å få en bredere belysning av kliniske problemstillinger i et større forum enn veiledningsgruppen. Ved behandlingskonferansen deltar alle studenter og veiledere ved praksisstedene, og fortrinnsvis presenteres én sak fra hver klinikk. Ved behandlingskonferansene legges pasientsaker frem i anonymisert og omskrevet form, slik at de ikke kan gjenkjennes, men samtidig slik at de kliniske problemstillingene kommer frem og kan drøftes. Hver student skal ha lagt frem en pasientsak for drøfting i kollegamøte, enten på behandlingskonferanse eller et annet egnet klinisk forum i løpet av praksistiden.

All aktivitet i emnet er obligatorisk.

Fravær må avtales med veileder. Fravær på over 20 % innenfor et av de følgende fora: 1) praksis og veiledning, 2) klinikkmøter, 3) undervisning eller 4) behandlingskonferanser, kan gi grunnlag for ikke bestått praksis. I særskilte tilfeller kan fravær over 20 % kompenseres for, eksempelvis ved skriftlig arbeid, etter avtale med veileder og emneansvarlig.

I tilfeller ved fravær pga plutselig sykdom eller annet må veileder eller annen kontaktperson ved klinikken varsles umiddelbart.

Det forutsettes aktiv deltakelse i alle de ovennevnte fora. Alle skriftlige elementer av klinisk psykologisk arbeid inngår i arbeidskravet og forutsettes fremlagt for veileder og godkjent av denne (journalnotater, behandlingsplan, utredninger, vurderinger, brev til pasienter eller samarbeidspartnere og epikriser). Det kreves at studenten retter seg etter gjeldende lover og forskrifter, fagetiske retningslinjer for nordiske psykologer og etterkommer anvisninger fra veileder for at praksis skal godkjennes.

Emnet vurderes som bestått/ikke bestått ut fra en samlet evaluering av om studenten har oppnådd tilfredsstillende læringsutbytte, emnets arbeidskrav, evaluering fra veileder om studentens nyttiggjøring av veiledning og skikkethet for klinisk psykologisk virksomhet. Ved ikke bestått klinikkpraksis gjelder samme regler som ved andre praksisperioder i profesjonsstudiet i psykologi, dvs. at praksisen må tas på ny. Det er kun anledning til å prøve seg i klinikkpraksis to ganger.

Dersom studenten står i fare for å ikke bestå praksis skal de motta et klart og utvetydig forhåndsvarsel, samt veiledning i hva som kreves av endring for å bestå.

Studentene skal levere et skriftlig arbeid i form av løsning på en caseoppgave. Oppgaven knyttes til aktuell praksis innen klinisk barnepsykologi, klinisk voksenpsykologi eller kommunal rådgivningstjeneste. Besvarelsen vil vurderes til bestått/ikke-bestått.

Ved ikke bestått praksis har studenten anledning til ett nytt forsøk på praksis.