SOS-1009 Ulikhet og rettferdighet: Kjønn, etnisitet og klasse - 10 stp

Mange opplever Norge som et land der innbyggerne har like muligheter til å delta i samfunnet. I global sammenheng er Norge et av de landene der det er minst ulikhet mellom folk. Deltakelse i samfunnets ulike sektorer og aktiviteter som arbeid og økonomi, utdanning, helse, familie og omsorg, politikk og organisasjonsliv, vitenskap, massemedier, kunst og kultur, sport og idrett osv. er i prinsippet åpne for alle som behersker disse aktivitetene. Til tross for dette er det fortsatt betydelige forskjeller mellom mennesker og de mulighetene de har for deltakelse, gjerne knyttet til faktorer som sosial bakgrunn, kjønn og etnisk tilhørighet.

Emnet presenterer faktakunnskap om sosial ulikhet i dagens norske samfunn, med spesiell vekt på utfordringer i nordområdene. For å forklare hvordan sosial ulikhet skapes vil vekten legges på to hovedtyper av teorier. Teorier om makt- og dominansforhold viser hvordan mønstre av sosial ulikhet gjenskapes over generasjoner og livsløp. De viser videre hvordan slike prosesser kan danne grunnlag for felles identitet og motstand. Teorier om funksjonell differensiering viser på den andre siden til prosesser som skaper muligheter for inkludering/ekskludering i samfunnet uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn eller etnisitet.

Diskusjoner om sosial ulikhet knyttes ofte til viktige spørsmål som rettferdighet, deltakelse på like vilkår og velferdsstatlige tiltak for å legge til rette for dette. Emnet vil adressere og diskutere disse viktige spørsmålene i dagens samfunn.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap:

Studenten har:

• kjennskap til de viktigste sosiologiske teoriene om produksjon og reproduksjon av ulikhet i moderne samfunn

Ferdigheter:

Studenten kan:

• analysere og drøfte spørsmål om ulikhet og rettferdighet i samfunnet, både muntlig og skriftlig
• finne fram til empiriske data om ulikhet og rettferdighet samt kunne vurdere ulike kilder for data

Kompetanse:

• håndtere komplekse spørsmål knyttet til ulikhet i samfunnet

Det gis omlag 10 dobbelttimer forelesning og omlag 3 obligatoriske seminarer. I seminarene legges det blant annet opp til gruppearbeid der studentene diskuterer de teoretiske tilnærmingene knyttet til empiriske data om kjønn, etnisitet og klasse fra den norske hverdagen.

Det vil også bli lagt vekt på øvelser der studentene må finne relevante empiriske data og vurdere kildene for disse.

Det er ikke anledning til å ta eksamen i undervisningsfri semestre.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

Det er to obligatoriske arbeidskrav knyttet til emnet:

• Obligatorisk deltakelse på to av tre seminar
• Gitte oppgaver (inntil 800 ord) som løses i grupper og leveres i Fronter. Tilbakemelding gis fra faglærer/seminarleder.

Eksamen består av:

6 timers skoleeksamen med bokstavkarakterer.

Eksamen evalueres med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.