Høst 2020

STV-1001 Politisk teori: Historiske og aktuelle perspektiver - 10 stp

Ansvarlig enhet

Institutt for samfunnsvitenskap

Emnetype

Emnet er obligatorisk i bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap. Det kan inngå i den statsvitenskapelige spesialiseringen i bachelorgradsprogrammet i politikk, økonomi og filosofi. Emnet passer som støtteemne for andre samfunnsfag, jus, fiskerifag og humanistiske fag og kan også tas som enkeltemne.

Studiepoengreduksjon

STATSV-102 Politisk teori og statsvitenskapelige analysetilnærminger 10 stp

Innhold

Emnet gir en innføring i de politiske idéenes historie, med særlig vekt på utviklingen i synet på demokrati som styreform. Videre legges det spesiell vekt på å vise hvordan man med utgangspunkt i ulike politiske verdier, teorier og ideologier kan argumentere normativt i politiske stridsspørsmål.

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode: 9199 enkeltemner lavere nivå.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

Viktige politiske teorier og ideologier fra antikken til vår egen tid
Hva som kjennetegner demokrati som styreform
Hvordan man med utgangspunkt i ulike verdier, teorier og ideologier kan argumentere for standpunkter i politiske stridsspørsmål

Ferdigheter

Studenten kan:

Skrive en argumentativ og reflekterende fagtekst med tematikk fra emnets innhold
Trekke egne slutninger basert på analyse av et normativt politisk-teoretisk spørsmål
Anvende teoretiske kunnskaper på en reflektert og kritisk måte i møte med politisk informasjon og politiske debatter

Kompetanse

Studenten kan:

Arbeide med problemstillinger innenfor emnets tematikk
Formidle faglig informasjon og kommunisere om politisk-teoretiske tema
Videreutvikle egne kunnskaper, ferdigheter og forståelse innenfor politisk teori gjennom videre studier og yrkesliv

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk er norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.

Undervisning

Læringsformer og aktiviteter: Emnet består av 10 dobbeltimer med forelesning (totalt 20 timer) og 7 dobbeltimer med seminar (totalt 14 timer). Gjennom seminarundervisning får studentene trening i å løse oppgaver og legge frem faglig stoff.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen

Eksamen er todelt og består av:

- En hjemmeeksamen på inntil 2.000 ord over oppgitt tema. Skrivefristen er en uke. Det er anledning for to studenter å skrive sammen. Oppgaven bør da være på inntil 3.000 ord.

- En 3 timers skoleeksamen.

Endelig karakter blir gitt på bakgrunn av en samlet vurdering av hjemmeeksamen og skoleeksamen. Eksamen evalueres med bokstavkarakterer (A-F), der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Både hjemme- og skoleeksamen må tas på nytt.

Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Eksamensformen hjemmeeksamen prøver studentenes evne til selvstendig arbeid med et sentralt tema fra emnet, samt deres faglige skriveferdigheter. Skoleeksamen gjør det mulig å ytterligere etterprøve studentenes tilegnelse og forståelse av pensum, samt deres evne til å drøfte dette faglig.