Skriv ut | Lukk vindu |
Vår 2020
ERN-2008 Ernæring, helse og sykdom 2 - 15 stp
Ansvarlig enhet
Emnetype
Innhold
Emnet skal gi studentene kunnskap om kreftepidemiologi og de molekylære mekanismene ved karsinogense med spesielt fokus på ernæring i et forebyggende perspektiv.
På bakgrunn av kunnskap tilegnet i dette og tidligere emner, skal studentene kunne patogenese og utbredelse av allergi, irritabel tarm og benskjørhet i befolkningen og kunne gi ernæringsbehandling ved disse tilstandene.
Emnet skal videre gi studentene kunnskap om hvordan sykdom kan bidra til redusert ernæringsstatus, hvordan ernæringsstatus kartlegges og kunne iverksette tiltak for forebygging og behandling av sykdomsrelatert underernæring
Videre skal studentene være kjent med og kunne formidle kostholdsanbefalingene i livsløpet (barn, unge, gravide, ammende og eldre) og i ulike grupper i befolkningen (etniske minoriteter og vegetarianere/veganere).
Emnet vil også gi studentene en innføring i sentrale temaer i idrettsernæring.
Obligatorisk forkunnskapskrav
Hva lærer du
Etter avsluttet emne skal studentene kunne følgende:
Kunnskaper:
- Forklare sammenhengen mellom kreft og ernæring, både de molekylære mekanismene ved karsinogense og redegjøre for ernæringsepidemiologi knyttet til kreft.
- Forklare de molekylære mekanismene ved allergiske reaksjoner og kjenne til medikamentell behandling av allergi.
- Beskrive utbredelse og forekomst av ulike typer matvareallergier hos barn og voksne og redegjøre for sentrale elementer i ernæringsbehandling av matvareallergier.
- Redegjøre for forekomst og patogenese ved benskjørhet og ernæringsrelaterte faktorers betydning for forebygging og behandling av benskjørhet.
- Beskrive utbredelse og patofysiologi ved irritabel tarm og begrunne hovedmomentene i ernæringsbehandlingen.
- Redegjøre for hvordan sykdom og aldringsprosesser kan bidra til redusert ernæringsstatus, og ved hjelp av kartleggingsverktøy, kunne diagnostisere og iverksette tiltak for forebygging og behandling av sykdomsrelatert underernæring.
- Redegjøre for kostholdsanbefalingene for, og faktorer som påvirker ernæringsbehov i livsløpet og ulike grupper i befolkningen (barn, unge, gravide, ammende, eldre, etniske minoriteter og vegetarianere).
- Redegjøre for sentrale temaer relatert til idrettsernæring, herunder ernæringsmessige behov ved ulike idretter, etiske perspektiver og antidoping.
Ferdigheter:
- Anvende screeningverktøy til å kartlegge ernæringsmessig risiko.
- Drøfte forskjellene mellom allergi og intoleranse.
- Formidle kostholdsanbefalingene i ulike faser av livsløpet.
- Kunne iverksette individuelt tilpasset ernæringsbehandling til pasienter med matvareallergi, benskjørhet og irritabel tarm.
- Kunne formidle kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere og kostholdets betydning for prestasjon og restitusjon.
- Kunne drøfte den forskningsbasert evidens for bruk av kosttilskudd til å fremme idrettsprestasjoner og til forebygging eller behandling av sykdom.
Generell kompetanse:
- Gi individuell ernæringsbehandling til pasienter med sykdomsrelatert underernæring, allergi, benskjørhet og irritabel tarm.
- Gi kostveiledning til personer i ulike livsfaser og ulike behov
Undervisnings- og eksamensspråk
Undervisning
- Forelesninger
- Case/gruppeoppgaver
- Presentasjon av gruppearbeid og selvstendig arbeid
- PROFERN (mentorgruppemøter)
- VITERN (kritisk artikkellesing og presentasjon av dette, samt fremstilling av forskningsresultat i media)
Det er ikke praksis/hospitering i emnet.
Undervisningsspråket er i utgangspunktet norsk, men det kan bli aktuelt med forelesninger på andre skandinaviske språk og/eller engelsk.
Eksamen
Arbeidskrav (obligatorisk):
- Deltagelse på gruppearbeid x 2
- Deltagelse seminar og presentasjon av gruppearbeid om matkulturer
- Deltagelse på seminar om idrettsernæring med innlevert gruppeoppgave, samt muntlig presentasjon
- Deltagelse på VITERN, samt presentasjon av arbeid
- Deltagelse på caseundervisning og gjennomgang
- Deltakelse på kjøkkenlab med innlevert rapport
Eksamen:
Skriftlig skoleeksamen på 5 timer, vurderes fra A-F, der F er ikke bestått. Alle arbeidskrav må være godkjente før en kan ta eksamen. Eksamensspråk er norsk, men ved behov kan studenter fra andre land avlegge svar på dansk eller svensk om ønskelig.
Utsatt- og kontinuasjonseksamen:
Kontinuasjonseksamen avholdes i starten av påfølgende semester for studenter som ikke besto eksamen. For studenter som har gyldig legeattest på ordinær eksamen, arrangeres utsatt eksamen samtidig som kontinuasjonseksamen.