Skriv ut Lukk vindu


 

Vår 2020

HIS-2018 Helse, Død og Data - 10 stp


Ansvarlig fakultet

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Emnetype

Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie og i lektorutdanning 8-13, studieretning historie.

Emnet kan tas som enkeltemne


Innhold

Jenter og gutter født i Norge i 2018, vil i gjennomsnitt være 84,5 og 81 år gamle når de dør. I 1750 var den forventede levealder 35. Hva har skjedd?

De siste 250 årene kan vise til omfattende endringer i den kollektive helsa og det som omhandler reproduksjon, familie, og død. Det har med andre ord skjedd en fundamental endring i hvordan mennesker lever sine liv, bruker sine kropper, opplever sin og andres helse, og hvilke forestillinger vi har til døden.

Som en del av denne endringen, har vi vært vitne til en befolkningsøkning uten sidestykke i menneskehetens historie - fra 700 millioner rundt 1750 til over 7,5 milliarder i 2018.

Befolkningsveksten har blant annet sin forklaring i en markant nedgang i dødelighet, som i Norge kan dateres til begynnelsen av 1800-tallet, og som i særlig grad gjaldt en nedgang i spedbarn- og barnedødelighet. Mens smittsomme sykdommer som for eksempel diaré, lungebetennelse og ikke minst tuberkulose herjet i ulikt tempo fram til etterkrigstida, ser vi at såkalte livsstilssykdommer i økende grad forklarer dødeligheten fram til i dag.

Dette kurset vil utforske disse endringene i lys av den generelle samfunnsutviklingen. Forklaringer vil bli diskutert med utgangspunkt i generelle teorier forankret i den demografiske og den epidemiologiske transisjon, med et særlig fokus på skiftende helsevilkår for ulike aldersgrupper, kjønn og sosiale grupper. Utgangspunktet er hvordan dette har forholdt seg i Norge, uten å miste blikket for den internasjonale sammenhengen.


Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret. 

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag)


Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

Ferdigheter

Studenten kan:

Kompetanse


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Forelesinger, kurs i bruk av Excel Pivot i datalab og veiledning i forbindelse med utarbeiding av poster. Omfanget av undervisning tilsvarer omtrent 32 timer, i form av ti forelesinger (2 x 45 min) og to kurs i henholdsvis a) bruk av Excel Pivot i datalab bestående av fem økter (2 x 45 min), og b) hvordan lage poster, to økter (2 x 45 min). Gjennom kurset lærer studentene seg grunnleggende kvantitative analyse med bruk av Excel Pivot. Studentene vil få tilgang til videomateriell som gir en praktisk innføring i analyser av ulike demografiske variabler, med særlig vekt på dødelighet.

Eksamen

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

Posterutstilling med utgangspunkt i en avgrenset kvantitative analyse gjort i Excel Pivot i forbindelse med kurs i datalab. 

Eksamen består av:

En ukes hjemmeeksamen på 2500 ord (inkludert tabeller/figurer, uten referanseliste) med en justerende muntlig eksamen som sammen med oppgaven blir vurdert samlet etter bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Undervisning Vår 2020
Forelesning prof. Hilde Leikny Sommerseth
stip. Petja Lyn Langholz
Seminar prof. Hilde Leikny Sommerseth
stip. Petja Lyn Langholz
Utstilling prof. Hilde Leikny Sommerseth
stip. Petja Lyn Langholz