STV-3014 Nordområdepolitikk - 10 stp

Emnet er delt inn i tre hovedområder: 1) Norsk nordområdepolitikk, 2) norsk-russisk samarbeid i Nordområdene (inkl. Svalbard), og 3) global circumpolær arktisk politikk.

STV-3014 er et internasjonalt politikkfag. Studentene skal forstå at nordområdene er en vesentlig sak innenfor internasjonal politikk. Studentene skal forstå å bruke generelle internasjonale politikkteorier til å diskutere og analysere nordområdene og Arktis, og studentene skal forstå hvordan de kan bruke nordområdene og Arktis til å diskutere generelle internasjonale politikk-teoretiske spørsmål.

Nordområdene er utgangspunktet for å diskutere forskjellige sikkerhetsbegreper teoretisk og empirisk, samt forskjellige sikkerhetspolitiske virkemidler. Vi diskuterer spekteret fra tradisjonell militær sikkerhet og forsvarspolitikk til brede sikkerhetsbegreper og ¿bløte¿ sikkerhetspolitiske instrumenter. Nordområdene er egnet til å diskutere og analysere de ¿harde¿ sider av ¿bløte¿ sikkerhetspolitiske virkemidler. Slike diskusjoner øver studenter i å bruke internasjonal politikk-teori og øker bevisstheten rundt forskjellige paradigmers antakelser omkring årsaker til konflikt, og hvilke politikk-anbefalinger som følger av forskjellige teoretiske paradigmer. Vi diskuterer realistisk teori, om det handler om maktbalanse og avskrekkelse i nord, og liberal teori, hvor karakteren av stat og samfunn i Sovjetunionen/Russland spiller en rolle for norsk sikkerhet. Skal Norge satse på en troverdig NATO-allianse og forhold til USA, og hva er da rett politikk? Eller skal Norge forsøke å påvirke det russiske samfunn i en mer åpen og demokratisk retning gjennom bistand til sivilsamfunn, miljø, menneskerettigheter, etc (altså ¿hard¿ sikkerhetspolitikk med ¿bløte¿ virkemidler)?

Det tredje hovedområdet omkring circumpolær arktisk internasjonal politikk anvendes til å analysere og diskutere spørsmål omkring systemiske prosesser i internasjonal politikk: maktforskyvning (power transition) fra vest til øst og fra statlige til ikke-statlige aktører, og hvordan de påvirker Arktis generelt og Norge ¿ og de øvrige nordiske landene ¿ som arktiske småstater. Arktis illustrerer generelle prosesser og teoretiske debatter omkring maktforskyvning i det internasjonale politiske og økonomiske system. Spørsmålet omkring asiatiske vekstøkonomiers observatørstatus i Arktisk Råd brukes til generelle diskusjoner om maktbegrepet, samt om hvordan status quo makter skal forholde seg til fremvoksende makter.

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten har:

• kunnskap om Arktis som en «case» i internasjonal politikk
• kunnskap om hvordan internasjonal politisk teori bidrar til å analysere og diskutere Arktis
• kunnskap om forholdet mellom Norge og Rusland/USSR som demokratisk småstat og autoritær stormakt
• innsikt i samarbeidsorganer i Barentsregionen og det circumpolære Arktis

Ferdigheter

Studenten kan:  

• anvende internasjonal politisk teori til å analysere Norges stilling i nordområdene over for Russland og globalt
• anvende internasjonal politisk teori til å analysere og diskutere internasjonal politikk og internasjonal politisk økonomi i Arktis
• anvende internasjonal politisk teori til å strukturere og formulere komplekse faglige resonnementer omkring internasjonal politikk i Arktis og Arktis¿ plassering i det internasjonale system

Kompetanse

Studenten kan:  

• analysere og diskutere hvordan ulike aktører innen det offentlige, det private og det sivile samfunn posisjonerer seg i forhold til arktiske spørsmål
• formulere politikk for de ulike aktørene med utgangspunkt i teoretisk baserte analyser
• delta i den offentlige debatten på fagområdetog kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen nordområdepolitikk både med spesialister og til allmennheten.

Det gis en forelesningsrekke med inntil 20 timer forelesninger.

Kvalitetssikring av emnet:

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Eksamen er todelt og består av: - En hjemmeeksamen på inntil 2.000 ord over oppgitt tema. Skrivefristen er en uke. Det er anledning for to studenter å skrive sammen. Oppgaven bør da være på inntil 3.000 ord. - En 3 timers skoleeksamen.

Endelig karakter blir gitt på bakgrunn av en samlet vurdering av hjemmeeksamen og skoleeksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk. Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Både hjemme- og skoleeksamen må tas på nytt.

Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.