VID-6043 Matematikk 1 for 1.-7. trinn, del 2 - 15 stp

Videreutdanningsemne for lærere på lavare grad.

Emnet utgjør andre del av studiet Matematikk 1 for 1-7 trinn

Søknadsfrist 01.03 på http://udir.no/videreutdanning

Søknadsfrist/registreringsfrist ca. 15.05. på http://uit.no/evuweb

Se http://uit.no/ilp/evu for mer informasjon

• Fullført lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som kvalifiserer for å undervise i 1.-7.trinn.
• Fullført førskolelærerutdanning/barnehagelærerutdanning kvalifiserer også for opptak.

Deltakerne må være i et ansettelsesforhold i grunnskolens 1.-7. trinn, som tillater at deltakeren kan prøve ut pedagogiske opplegg i egen klasse. UiT vil ikke kreve dokumentasjon på ansettelsesforholdet, men dette er en forutsetning for at studentene kan gjennomføre sine arbeidskrav.

Kunnskap og forståing:

Kunnskap og forståing er delt inn i tre område (matematisk kunnskap, kunnskap om elevane si matematiske tenking og kunnskap om undervisning i matematikk). Desse tre områda skal vektast rimeleg likt i undervisninga av emnet.

Etter bestått emne skal studentane ha fylgjande læringsresultat:

Matematisk kunnskap

• kunnskap om oppbygginga av aktuelle måleeiningar
• transformasjonar
• måling som verktøy og måleusikkerheit
• mønster og generalisert aritmetikk
• uformell løysing av likningar og ulikskapar
• matematisering
• sannsynlegheitsmodellar
• konkretisering av samansette forsøk (t.d. bruk av trestruktur, tabellar, areal, kombinatorikk)
• sentralmål og spreidningsmål i statistikk, kritisk haldning til statistikk

Kunnskap om elevane si matematiske tenking

• kunnskap om korleis elevar utviklar kompetanse i måling (sentrale steg)
• kunnskap om korleis elevar utviklar kompetanse i geometri (van Hiele)
• kunnskap om korleis pre-algebra er avgjerande for elevar si utviklinga av algebraisk forståing
• misoppfatningar knytt til sannsynlegheitsomgrepet

Kunnskap om undervisning i matematikk

• forståing av kva det vil seie å kunne matematikk og korleis ein kan undervise for å oppnå ulike typar kunnskap som fakta, ferdigheit, omgrepsstrukturar, strategiar og haldningar
• kunnskap om korleis ein kan bruke elevar aktivt slik at dei kan lære matematikk av kvarandre
• kunnskap om korleis ein får til problemløysing, til dømes gjennom diskusjonar i klasserommet med fokus på argumentasjon og grunngjeving
• korleis IKT kan brukast i undervisninga av tal og geometri
• kunnskap om matematikkfaget sitt innhald i barnehagen og på ungdomssteget og om overgangane barnehage-skule og barnesteg-ungdomssteg

F

Ferdigheiter

Studenten skal kunne

• leie undervisning med fokus på ulike typar kunnskap
• planleggje undervisning innanfor eit emne, med fokus på progresjon, prioritering og døme
• vurdere om elevane sine idear er matematisk haldbare

Kompetanse

Etter bestått emne skal kandidaten ha undervisningskompetanse i matematikk på 1.-7.trinn. For å ha slik kompetanse treng kandidaten å kunne:

• bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er matematisk haldbart og ikkje i samtale med elevar, i diskusjonar i klasserommet og i vurdering av lærebøker
• bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er sentralt og mindre sentralt i eit pensum, og prioritere og tilpasse undervisninga ut frå dette
• førebyggje framtidige problem og misoppfatningar
• bruke kunnskapen sin om elevane si tenking til å tilpasse undervisninga til den enkelte eleven, og til å ta tak i kjende problem og misoppfatningar
• bruke kunnskapen sin om undervisning i matematikk til å legge opp til ei fornuftig rekkefølgje og progresjon, og vere i stand til å lage matematisk haldbare døme og konkretiseringar
• bruke kunnskapen sin om læreplanar til å vurdere om lærebøker og eiga undervisning oppfyller krava som er sette 

Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, førelesing og seminar.

Sentralt i emnet er arbeid med matematikken ein skal undervise. For å studere korleis elevar tenkjer kan det nyttast video der elevar løyser oppgåver, spel, leikar og diskusjonar. Det vil også fokuserast på kjende problem og misoppfatningar i ulike emne. For å studere korleis ein planlegg og gjennomfører undervisning vil materiell studerast og prøvast ut og det vil diskuterast kva som skil god og dårleg undervisning. For å studere matematikken ein skal undervise vil både kompleksiteten i den grunnleggjande matematikken studerast og det vil leitast etter nøkkelkunnskapar og sentrale element i matematisk kunnskap.

Målet er å oppnå ei djup og detaljert forståing av kva som skal til for å lære matematikken på 1.-7.trinn. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i plenum og grupper stå sentralt.

Studiet er samlingsbasert med tre samlingar a tre dagar

Arbeidskrav

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen:

• 70% deltaking på undervisninga
• Ei mappe med to til tre innleveringar. Kvar innlevering skal være 1200 - 1600 ord. Ei av innleveringane skal innehalde eit digitalt element, til dømes GeoGebra eller rekneark. Minst ein av oppgåvene vil innebere kunnskapsdeling og utprøving i eige klasserom.

Eksamen

Eksamen består av:

• ein munnleg eksamen, 30 minutt. Første del av eksamenen tek utgangspunkt i mappa med arbeidskrav. Hjelpemiddel: eigne notat

Ved bedømming av eksamen blir karakterar nytta etter ein skala frå A til E for greidd, og F for ikkje greidd, med A som beste karakter.

Ved karakteren F/ikkje bestått kan ein ta kontinuasjonseksamen i byrjinga av påfølgjande semester.

Eksamensdato er foreløpig og vil kunne bli endret. Endelig eksamensdato kunngjøres ved oppslag på det enkelte fakultet primo mai for vårsemesteret og primo november for høstsemesteret.